Monica Gjesdal Larsen var utdanna fotokunstnar då ho kom til SJH som elev i 2004. Her fann ho høg landbruksfagleg kompetanse og økofilosofi i eit sosialt og vakkert miljø. I dag underviser ho i Hagebruk ved skulen og er oppteke av samspelet mellom jord og planter – og menneske.
– Kvifor byrja du på SJH?
Sammensatte grunner og det vi kaller tilfeldigheter førte meg til SJH. Da jeg var 34 år sto jeg ved et veiskille i mitt yrkesliv og livet for øvrig. Som nyutdannet fotokunstner og rimelig fersk mor så jeg ikke lett på en fremtid hvor økonomien var basert på kunstnerstipend. Jeg måtte finne en ny vending i livet og søkte i meg selv: skulle jeg velge noe som jeg virkelig ville jeg lære om, eller et jobbsikkert yrke? Økologisk mat og antroposofi knyttet jeg interesse for bl.a. gjennom jobb på Helgesæter, et antroposofisk hjem i Bergen. Tankene gikk dermed til «hvordan dyrker man denne herligheten av økologisk mat som samt tar vare på jorda?» Valget falt ganske lett og hurtig da jeg fikk høre om SJH fra en venninnes leieboer en vakker kveld i juni 2004. Hun hadde selv vært elev på SJH, og da det var plass i Spiren barnehage som baserer seg på Steinerpedagogikk ble søknad kjapt sendt! Jeg og sønnen min på 3,5 år reiste da hit august 2004.
– Kva er dei beste minna frå SJH?
Først vil jeg si at livet og læren på SJH var en helt ny verden. Natur, rettferdighet for alle mennesker og det å ta vare på kloden har engasjert meg fra jeg var ganske så liten. Og her, på SJH, fikk jeg alt sammen på et brett: høy grad av landbrukskompetanse, økofilosofi og livslære i et både sosialt og vakkert medmenneskelig miljø. Her fikk jeg også nærheten med min sønn som gikk i fantastiske Spiren og jeg ble også godt ivaretatt som alenemor med fleksibilitet fra lærernes side. Det ble to uforglemmelige år.
Det første spesifikke minnet jeg kommer på er fra Sinjarheim, med barking og vedhogst. Et herlig arbeid i spektakulære omgivelser! Til lunsj sitter jeg med Even og en medelev som var vokst opp på gård i indre Ål. Jeg prøver å henge med i samtalen. Til slutt blir jeg lei av å være høflig da jeg ikke forstår hva de sier, går over til hæ, hæ, hæ, og til slutt blir det kun nikking og høflig forsiktig latter når det ser ut for tid til å le. Språkvanskeligheter hadde jeg også med Ragnhild Nordbø, som nå er Ystekurslærer og driver Grindal Ysteri. Ragnhild underviste på et høyt nivå i foredling!
Planteundervisning med Nat; fra gulrotluking med lukevognen via den teoretiske kunnskapen og praktisk dyrking på friland og veksthus, til å fylle kuhorn med kumøkk, en ubeskrivelig fet opplevelse!
Olav Arnar sin engasjerte politiske, kunnskapsrike undervisning, Hannah sine timer i hest og skinngarving; Even i fjøset og tiden med geiter og killinger i Kårdalen. Skoleturene, traktorundervisninga! Det er så mye mer jeg kunne ha nevnt! Det sosiale livet på skolen, hvor min sønn også fikk møte og bli venner med så mange flotte mennesker.
– Kva arbeider du med no?
Ja, nå er jeg fortsatt på SJH og arbeider med det som fasinerer og engasjerer meg mest av alt! Det helhetlige samspillet mellom jord og planter – og mennesker. Og det er det som gjør mitt virke så interessant; – så unike, varierte og mangfoldige plantene og vi er! Jeg har vært mye på markeder, både med oppalsplanter og grønsaker. Å oppleve den stadig økende interessen og forståelse for de økologiske prinsipper og mat, har vært og er, meget givende!
At det er en så god utvikling i positiv retning, både på det SJH formidler samt at jeg stadig lærer nytt, gjør at arbeidet – livet på og med SJH er noe jeg 100 % kan stå for. SJH har også stadig tilknytting til Europa gjennom Erasmus+ prosjekter. Et nytt prosjekt er på trappene denne våren og det skal bli svært interessant å ta del i!
– Korleis har tida på SJH påverka deg?
Som elev på SJH fikk jeg en glød og iver etter å lære mer om det som kort sagt handler om liv, jeg fant gjenklang i meg selv som sa at dette vil jeg gå videre med! Jeg var nok mer eller mindre en nyøkologiskhappyfrelst person de første årene etter jeg var ferdig som elev, kanskje jeg har blitt mer moderat med tiden? Jeg har lært og lærer fortsatt hvordan vi best mulig kan dyrke sunn og næringsrik mat, på mest mulig skånsomme måter for jorda. Og når vi vet at landbruk drevet på rett vis, med regenerative og økologiske metoder, kan bidra til at sult kan bli utrydda, at klimasituasjonen kan bedres, har SJH vært og er stedet som gir mening for meg å arbeide. SJH har òg påvirket meg til å se muligheter i mennesker og til å lære å samarbeide med mange forskjellige mennesker. Livet på SJH er sosialt og menneskene bor og lever tett, og man knytter kontakt. De fleste reiser jo videre etter to år og det har også vært noe jeg har måtte lære meg; å ta farvel med mennesker man er blitt glad i.
Ja, og så må jeg nevne en kål-åpenbaring; en tidlig kål-innhøstingsdag titter sola frem over åkeren og solstrålene lyser gjennom bladene og kålens form, farge og oppbygging blir til det vakreste skue! Naturen innehar kunstverker helt uten like. Over og under jorda, det finnes en utømmelig kilde av skjønnhet og visdom.
– Kvifor er økologi viktig for deg?
Svaret her er enkelt og vanskelig, men altomfattende for meg – og det handler om vår eksistens! Vi er her på vår klode som vi har mulighet til å forvalte på beste måte for fremtiden. Jeg vil lære mest mulig for å ta vare på den med all dens liv, fordi jeg vet med en indre og ytre overbevisning at naturen vet best! Hvordan vi mennesker skal få til dette samspillet er stadig i utvikling. Den linjerte markedsøkonomiske måten vi i den vestlige verden har forvaltet kloden på de siste 100 årene er som «å fly et fly som aldri kan flate ut eller lande, utenom en kræsjlanding».
Det lille store jeg kan bidra med for å få til et skifte mot en økologisk økonomi er drivkraften. Wow, det var litt stort, men man skal ha visjoner! En samfunnspolitisk økologisk økonomi kan starte med de unge og litt eldre som velger å studere landbruk på SJH, og det gjør meg optimistisk at stadig flere søker seg til SJH, samt at flere naturbruksskoler ser mot de økologiske og regenerative metodene som er i utvikling.
– Kva er planane vidare?
Frem til jeg får en seilskute 😉 som skal gå i rute mellom Aurland og Guatemala er mitt arbeid på SJH meningsfullt! Jeg har et ønske om å utvikle meg på frøproduksjon, øke kompetanse på dyrkingsmetoder, kunnskap på molekylærbiologi, jobbe videre med salg og formidling av det jeg mener vil bedre fremtiden for landbruket og dermed vår klode. Jeg ønsker at SJH og Aurland skal bli satt på kartet som et bidrag til bærekraftig landbruk og samfunnsutvikling.
Matsikkerhet til alle verdens innbyggere, og sikre fremtiden for barn og barnebarn og deres barn, vil alltid være min motivasjon i det jeg velger i livet. Jeg håper jeg vil fortsette å være entusiastisk og hoppende glad over alt det som gror og vokser i arbeidet jeg gjør.
