Elin Rømo Grande hadde tenkt på SJH i over ti år før ho starta i 2017. Tidlegare hadde ho jobba og studert i Latin-Amerika, Kenya og Nepal med småbønder og urfolk sin rett til land og til å produsere mat til egen befolkning. I dag jobbar ho som seniorrådgivar hos Økologisk Norge, og med Landbrukets økoløft, heile landbruket sitt felles løft for å auke den økologiske produksjonen i Noreg.
formidlar på vegne av SJH under Matprisen 2018.
Foto: Joachim Sollerman
Kvifor starta du på skulen?
Jeg hadde tenkt på skolen lenge, i godt over ti år i hvert fall. Tidligere har jeg studert og jobbet med og for småbønders og urfolks rett til land og til å produsere mat til egen befolkning. Jeg har vært sammen med og lært av bønder og urfolk både i Latin-Amerika, Kenya og Nepal, i tillegg til her i Norge. Med det har jeg fått stor respekt for det å produsere mat samtidig som man tar vare på både folk og økosystemer, og all kunnskapen det innebærer. Det innebærer også at jeg har sett de alvorlige sosiale og miljømessige konsekvensene av soyaproduksjonen i Brasil på nært hold, og tenkt at vi må da finne en måte å produsere mat på i Norge uten å være avhengig av soyaimport. Det har bidratt til at jeg har blitt interessert i agronomi og hvordan vi kan få det til.
Etter hvert har jeg blitt svært bevisst på hvor fjernet vi i vårt samfunn er fra maten og dens opprinnelse. Vi har en høyt utdannet befolkning, men de fleste av oss har ikke peiling på noe av det mest grunnleggende i livet – nettopp å produsere mat. Inkluderte meg selv – før tida på SJH. Og dét fikk jeg behov for å gjøre noe med.
At SJH er en gård med variert produksjon, er landets eneste heløkologiske skole som kombinerer teori og praksis og ligger i verdens villeste og vakreste landskap, var alle gode grunner til å ta utdanningen nettopp der. Det skulle riktignok ta mange år før det passet, men i 2017 gjorde det endelig det. Da fikk jeg studiepermisjon fra jobben, leide ut leiligheten i Oslo og fikk to hele år i Aurland. Det var fantastisk!
Kva er dei beste minna frå skulen?
Jeg har mange gode minner fra det rike gårdsmiljøet på SJH. Det var svært givende å følge både dyr og planter fra livet tok til, gjennom alle livsfaser og til høsting, melking og slakt, foredling og tilberedning av mat. Og det sammen med mange engasjerte og kunnskapsrike elever og ansatte. I tillegg var det utrolig flott å bo i det ville landskapet, lære mer om hvordan det har blitt til, og hvordan forvalte og høste av det. Turer opp og ned Aurlandsdalen og stølsliv med geitene på Sinjarheim er noe mange elever på SJH trekker fram, også jeg, og er jo et godt eksempel på skolens tilnærming til å lære om disse tingene. Det er så rått å tenke på hvordan folk kunne livnære seg på den fjellhylla. Og det var storslått å få en smakebit av det. Men også av sauesank, reinsdyrjakt, prøvefiske, tradisjonell slått og hesjing i Flåmsdalen, hogst og lauving, alt det var kjempestas. Og jeg kunne fortsatt. Det var to svært minnerike år!
Kva jobbar du med no?
Nå jobber jeg som seniorrådgiver i Økologisk Norge, en ideell medlemsorganisasjon som fremmer økologisk mat og landbruk i Norge. Medlemmene våre er både bønder, bedrifter og forbrukere, noe som er ganske unikt. For Økologisk Norge er det viktig med bevisstgjøring om hva det krever av både bønder, forbrukere og alle i verdikjeden for at vi skal kunne ha ren og bærekraftig produsert mat på bordet, og at alle jobber sammen for felles mål. Det er viktig med tanke på at det enkleste og billigste (i hvert fall sett bort ifra eksterne kostnader) er det som gjerne får dominere både i produksjon og forbruk av mat i samfunnet vårt.
For tiden jobber jeg i et prosjekt som heter Landbrukets økoløft, som er hele landbrukets felles løft for å øke økologisk produksjon i Norge. Det er også ganske unikt, da det er første gang at hele landbruket står samlet bak et slikt mål. Både Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Fylkesmannen, Norsk landbruksrådgiving og Økologisk Norge er med. Kjernen i prosjektet er bonde-til-bonde-kommunikasjon, der vi har med oss 30 inspirasjonsbønder fra hele landet fordelt på ulike produksjoner. Disse holder foredrag, gir intervjuer i media, deltar i diverse åpne møter, besøk på landbruksskoler m.m. og forteller om sin vei til økologisk landbruk og om hvordan de rent praktisk går fram for å lykkes både agronomisk og økonomisk med økologisk drift. Målgruppa er både konvensjonelle og økologiske bønder og folk som vurderer å starte opp en produksjon, inkludert elever på landbruksskoler. Bakgrunnen for prosjektet er at etterspørselen etter økologisk mat øker. Det er et marked norske bønder kan og bør ta. Alternativet er at importen overtar – også av det som kan produseres i Norge.
Heldigvis får jeg anledning til å grave litt i jorda i arbeidshverdagen også. Jeg har gått ned noe i stilling i Økologisk Norge og jobber litt på si som gartner på Øverland andelslandbruk i Bærum. Det kjennes godt og viktig å ha kontakt med jord og planter og å jobbe sammen med andre gartnere i en større produksjon. Jeg har også en stor parsell på Bogstad gård i nærheten av der jeg bor, der jeg også får utløp for dyrketrangen på fritida og holder på med ulike forsøk for å stimulere livet i jorda. Det er skikkelig gøy!
Korleis har tida på skulen farga deg?
Nå har jeg jo mye mer kunnskap om matproduksjon enn det jeg hadde før. Det er utrolig tilfredsstillende å ha verktøy til å drive en gård, lage en kjøkkenhage, til å se på et jorde og skjønne hva som foregår der, til å kunne samtale med bønder og andre i landbruksnæringa på en annen måte, til bedre å kunne formidle sammenhengene mellom hvordan maten produseres, landskapet ser ut og hva vi har på tallerkenen, og til å bidra mer konstruktivt i samtaler om hvordan dreie landbruket i bærekraftig retning – og hvordan vi må spise for å få det til. I tittelen i masteroppgaven min om andelslandbruk jeg skrev for en del år siden siterte jeg Wendell Berry som sa: Eating is an agricultural act. Det sitatet gir mer og mer mening.
Ikke minst har jeg utviklet smaken for variasjonen av gode, ferske og godt tilberedte råvarer. Mat har rett og slett fått flere dimensjoner. En gang jeg hadde besøk og vi satt rundt matbordet i Aurland, med alskens godt av grønnsaker, urter, ost og kjøtt fra gården, ble jeg spurt om jeg alltid spiste så bra mat. Jeg ble litt fortumlet og sa ja, for meg var det så selvfølgelig. Med tilgang til så mye godt så jeg ingen grunn til noe annet. Og slik har det bare fortsatt. Jeg har rett og slett utrolig stor glede av gode råvarer!
Kvifor er økologi viktig for deg?
blant anna for at fleire skal produsere økologisk mat.
Foto: Åsmund Seip / Heia Folk
For meg er det viktig at vi produserer mat og samtidig tar vare på og bygger opp matjorda, det biologiske mangfoldet og økosystemene. Bare slik kan vi produsere mat i et evighetsperspektiv. I tillegg er det viktig at vi sørger for god dyrevelferd og at dyrene har en funksjon utover det å produsere mat, for eksempel ved å opprettholde kulturlandskap og å stimulere til fotosyntese og karbonbinding i jorda gjennom beiting, samt å bidra med gjødsel. Dessuten synes jeg det er kjempeinteressant å gå inn i hvordan man kan bruke lokale ressurser, bygge opp kretsløp på gården og i lokalsamfunn og å jobbe med naturen, i motsetning til å forsøke å bekjempe den med giftstoffer, stimulere den med kunstig gjødsel – som krever ekstremt mye energi å produsere, og å importere masse fôr. Dessuten er jeg som nevnt skikkelig glad i mat fra gode, rene råvarer, og får en ekstra god følelse når jeg vet at maten er dyrket i levende jord eller lagd av dyr som har hatt det bra og har hatt en funksjon. Derfor er økologi viktig for meg.
