Martin Lefsaker meiner garden skal produsere meir enn mat

Gjennom å sjå driftsformer han ikkje kunne kjenne seg igjen i, blei Martin Lefsaker meir bevisst viktigheita av verdiane han hadde vekse opp med på økologiske Holt gard. No fullførar han siste året på SJH, endå meir trygg på at han vil ta over heimgarden.

Kvifor byrja du på SJH?
Jeg begynte på SJH fordi jeg vil ta over gården jeg kommer fra, Holt gård som drives økologisk, og trengte da et sted for å lære mer om økologisk jordbruk. Selv om jeg har vokst opp på en økologisk gård har jeg mye å lære. I tillegg var det viktig for meg å få flere kontakter i miljøet.

Begge foreldrene mine har selv gått på SJH, og mamma har misjonert mye for at jeg skulle ta samme utdannelse. I starten var jeg ikke så interessert, for jeg visste ikke om jeg ville drive med landbruk, men etter hvert har jeg tenkt mer i denne retningen. Jeg har vokst opp med mange gode (økologiske) verdier, men jeg forsto kanskje ikke dette helt selv før jeg fikk opplevd og sett andre driftsformer som jeg ikke kjenner meg igjen i. At jeg har tatt et valg om å bli bonde handler i stor grad om verdisyn.

Kalvene heime på Holt får nytt skogsbeite. Foto: Rakel Skjerve

Kva trivast du best med på SJH?
Først og fremst er miljøet på skolen veldig bra, med mye flotte folk fra forskjellige steder. Det gjelder også lærerne på skolen, de er gode på å se deg som den personen du er. Som elever får vi lov til å utforske det vi synes er spennende, og på den måten er vi med å definere noe av det vi lærer om. I undervisningen er vi innom utrolig mye forskjellig, som er viktig for å finne ut hva man trives med, og hva man eventuelt ikke syns er så interessant. For min del har det vært veldig kult å lære mer om jordbiologi og alt det innebærer av samspill mellom planter, jord og oss som produsenter. I tillegg blir vi kjent med forskjellig håndverk som foredling og bygg, som har vært veldig fint. Et annet høydepunkt i skolehverdagen er den fantastiske maten vi får servert til lunsj fra skolekjøkkenet.

Hver sommer bufører elever geitene til støls, for å håndmelke og yste. Vi bruker kløvhest for å frakte mat opp, og ferdig produsert ost som skal selges fraktes ned til bygden. På denne måten får vi forståelse for mye av historien til landbruket, for slik var det jo overalt før. Dette er bare et eksempel på det historiske perspektivet skolen formidler, vi får sett hvordan det har vært, fortsatt er noen steder og hvilken retning landbruket nå går i.

Utenom undervisningen setter jeg stor pris på at vi kan bruke skolens verksted for mekanikk- og trearbeid. I tillegg finnes det muligheter for å bruke ysteriet, som jeg blant annet benytter for å lage halloumiost i elevbedriften min i VG2. Så er det selvfølgelig landskapet, å ha fjellet tett på og at man alltid kan gå en tur, enten til fots eller på ski. Aurland er en liten bygd med et veldig koselig lokalmiljø. Vi har alt det vi trenger: matbutikk, Jernia og kafé.

Korleis har tida på SJH påverka deg?
Ved å være elev på SJH har jeg fått flere trygge grunnsteiner å stå på, der de dype verdiene knyttet til mat og landbruk er styrket. Jeg har blitt, og blir, inspirert av mennesker som har gått her tidligere og som går her nå. Disse, og lærerne, har gjort meg mye sikrere på at jeg skal ta over hjemgården. Nå har jeg et kontaktnettverk som jeg i senere tid kan støtte meg på når det blir nødvendig. I tillegg har det gitt meg ro i sjela, for jeg har tidligere vært oppgitt over hvilken retning samfunnet går i og har hatt lyst til å gjøre en endring. I stedet for å følge samfunnets hule verdier, som tid og penger, vil det å drive gård kunne være en form for motmakt i matindustrien.

Martin på åpen gard på Stokke bygdetun. Foto: Rakel Skjerve

Kvifor er økologi viktig for deg?
Økologi for meg handler om å sette livet i sentrum, både når det kommer til dyr, jord og mennesker. For meg handler det om at vi skal ivareta og tenke langsiktig.

Jeg tenker at et gårdsbruk ideelt sett ikke bare skal bestå av en bonde, men at det gjerne skal være en møteplass og læringsarena for flere folk som vil engasjere seg i landbruk. Det blir som et økosystem der mest mulig skal henge sammen, man må spille på lag med det som er tilgjengelig. Altså, gården skal etterlates i minst like god, helst bedre, forfatning enn da du kom dit. Det blir en helhetlig tanke rundt ivaretagelse av produksjonen av grønnsaker, dyr og relasjoner. På den måten kan det komme mer ut av gården enn bare mat.

Frukost heime på garden. Foto: Rakel Skjerve

Kva er planane vidare?
Jeg vil sakte, men sikkert bli mer delaktig i driften av gården jeg kommer fra, for å ta over på sikt. Før det vil jeg gjerne lære mer om annet type håndverk, blant annet tømring slik at jeg både kan reparere og bygge det som eventuelt trengs på gården.

Når jeg tar over har jeg lyst til å jobbe med mennesker med ulike behov. Alle har godt av å komme mer i kontakt med naturen. Jeg vil bidra i lokalmiljøet med for eksempel kurs, kafé, andelshage og mye annet. Skape gode ringvirkninger og selvfølgelig – produsere ren og god mat.


Tekst: Frøya Torvik
Foto: Fyste bilde Mathilde Eggum, elles sjå bildetekst