Innerst i Hardangerfjorden finner vi den vesle bygda Ulvik med omtrent 1000 innbyggere. Her møter vi Katinka Kilian som sammen med mannen har startet Undeland Gard. Engasjert gir hun Vg3-elevene et grundig innblikk i hva det vil si å drive andelsgård på vestlandet.
Tekst og foto: Kaarina Borud
På læreplanen er det også tid for fagturer. Denne dagen besøkte elevene Katinka Kilian som sammen med mannen sin Grzegorz Kramar driver Undeland Gard. Ingen av de har bakgrunn fra landbruket, Katinka er utdannet landskapsarkitekt, mannen er lærer og førskolelærer. For fem år siden var de heldige og fikk kjøpt denne gården i Ulvik på det åpne markedet. Undeland er på syv mål fulldyrka mark, hvorav fire brukes til matvekster i markedshagen. Mye av marken skrår bratt ned mot elva og en del av jorda er mindre egnet til grønnsaksproduksjon. Tidligere eier av gården ønsket sterkt at jorda skulle være i drift, men kan to personer uten agronomisk bakgrunn starte opp med matproduksjon?
Motstand
Begge ønsket å vise vestlendingene at det gikk an å dyrke grønnsaker på vestlandet, utover hva man får til på en balkong. De ble møtt med en god del motstand og undring mot det de ønsket å gjøre. Ingen driver vel med grønnsaker på Vestlandet? Her vokser det bare gras! Og frukttrær. Her er det kun husdyrproduksjon og sau som funker. Grønsaker på bare to mål er jo idiotisk.
At de var alene med ønsket om å dyrke grønnsaker merket de fort. Det var ikke noe miljø rundt småskala, grønnsaker og lokalmat og hun kjente ingen som drev med det. Den eneste i bygda var Erik Halvorsen som dyrket økologisk, men han drev i litt større skala.
– Dette har mye med landbrukspolitikken å gjøre, sier Katinka. Landbruksproduksjonene blir regionalisert i forhold til hvor det er best egnet å drive i stor skala.
Skifte
Men noe skjer. Årene går og lokalmat og kortreist mat kommer på tungen til folk. Det snakkes om og det smakes på. Flere får interessen for å dyrke mat selv. Andelslandbruk i Norge vokser, og Katinka får bekreftelse på at dette var riktig for Undeland. Folk ønsker å vite hvor maten de spiser kommer fra.
I 2017 ble det arrangert et kurs i andelslandbruk på vestlandet, bl.a. i samarbeid med Sogn Jord- og Hagebruksskule. Dette ble Katinka og mannen med på. Etter bare én dag på kurs var de helt sikre. JA! Vi skal drive andelsgård! De inviterte straks til et rekrutteringsmøte i Ulvik og salg av andeler. Og der satt den – andelsgården var i gang – 45 andeler bang!
Katinka ler og innrømmer: – Litt flaut at halvparten av andelene var venner av mamma, men man må bruke nettverket sitt!
Det er et viktig poeng, man må dele ting, bruke de kanalene man har aktivt og henvende seg til riktige målgrupper. Det tar tid å bygge opp en kundegruppe og nettverk.
Økonomi
Mye penger i starten går til omstilling, investering og på å finne ut hva man egentlig bruker penger på. Det er ikke sikkert du trenger det redskapet du trodde først allikevel, kanskje du endrer metoden du jobber på. Etterhvert finner man ut av hvor pengestrømmen går. Lønner det seg å stå ørten timer på torget, eller skal du finne en annen salgskanal?
Med andeler får bonden betalt på forhånd, og det gir likviditet og lønn til en viss grad, og bonden får større frihet til å investere og planlegge sesongen.
Gradvis overgang og endringer
I starten jobbet begge fulltid ved siden av for å klare seg. Nå jobber Katinka fulltid på gården mens mannen jobber deltid. De har en inntekt og klarer seg akkurat. Med fulltid på gården får Katinka oversikt over alt som trenger å gjøres. På gården har de utvidet litt og litt. De har nå et maks areal som de klarer å dyrke og holde.
– Å dyrke grønnsaker er evig brannslokking, sier Katinka. Alltid noe som haster og som må prioriteres.
– Når vi startet opp så fantes ikke markedshage-vokabularet som er bygget opp de siste årene. Det er en kjempefordel å ha dette kunnskapsnivået og nettverket som folk har i dag. Vi startet med å tenke traktorbasert i produksjonen. Med økt kunnskap fikk vi plutselig et motsetningsforhold til hva vi ønsket å drive med. Vi lærte at åpen jord og pløying ikke er bra i lengden. Vi trenger mikrolivet i jorda! Så da valgte vi å kjøpe inn en tohjulstraktor. I dag legger vi om sengene litt etter litt til 75 cm bredde à la markedshageprinsippet.
Utfordringer
På gården har de også noen sau, høns og ender, mest til hobbybruk. Det gleder barna i andelslandbruket. Uten agronomisk bakgrunn ønsker de ikke ta på seg mer. Det kommer nye utfordringer hele veien, som for eksempel ugresshåndtering. Ettårige ugressvekster titter frem, og på kort tid har en oppformert en frøbank som man helst skulle vært foruten. Da blir det arbeid for å få til et godt såbed – ugresset gror mye på et år.
Men den største utfordringen viser seg å være vann. – Vittig nok på vestlandet, sier Katinka, men det viser seg å være en stor utfordring. Vannkilden vår er bekken bak gården som vi hører sildre i bakgrunnen, den er relativt nærme og alltid godt med vann i. Men i løpet av tørkesommeren i 2018 gikk selv den tørr! Bedre infrastruktur for vanning må på plass og her trenger vi en oppgradering. Vi må ha vannrør med riktig dimensjon og kapasitet til å vanne hele 4 mål. Ikke bare 400 kvm som vi har i dag. Med en siltholdig sandjord dreneres vannet kjapt igjennom jorda. I perioden med utplanting er plantene små og trenger kontinuerlig fuktig jord. Da er det ikke bare bare å vanne hele området.
Bærekraftig gårdsdrift og idealisme
Katinka forteller om mange idealister som kommer på besøk, og elevane frå SJH er helt sikkert noen av dem. Mange har gode ideer til hva man kan gjøre med en gitt problemstilling. Der ønsker Undeland Gard å nyansere de idealistiske bildene om hva som faktisk er mulig i virkeligheten. Det er ofte ikke bare å endre noe, ting tar tid og krever ressurser i form av mennesker og materialer.
– For eksempel hadde det vært fint å legge flis i gangene i markedshagen, men hvor skal vi få flis fra, og hvilken type er tilgjengelig? Vi har ikke skog nok i nærheten og vi må i så fall bestilt dette og få levering til gården. Regnestykket viser da at vi trenger bare 10-20 lastebillass.
Nyansering
Virkeligheten tikket inn hos elevene, idealismen ble nyansert og prioriteringer ble løftet opp. En kan ikke få til alt på en gang, men en kan gjøre en ting om gangen. Det er krevende å drive gård: Man skal kunne litt om alt, ikke bare selve gårdsdriften og grønnsakene. Økonomi, maskiner, markedsføring og salg er viktige brikker i en sunn produksjon. Men det var ikke bare hard realitet elevene ble møtt med, Katinka er en levende formidler med stort engasjement, en stor inspirasjon for elevene!
For bare se alt det Undeland Gard har fått til: Nå har de 100 andelshavere, et drivhus-prosjekt, ny kjøl og lager, begynnende snittblomst-produksjon og markedshage. Gården er i full drift og ønsket til tidligere eier er oppfylt. Mange mennesker får oppleve og lære hvor grønnsakene kommer fra og se hva som skal til for at en gulrot vokser opp. Restaurant-andelshavere formidler gulrota videre på tallerkenen.
Undeland Gard viser vei – selvsagt kan man drive grønnsaksproduksjon på vestlandet!
