Denne uken fikk elever og lærere ved SJH gleden av å lære mer om design- og planleggingsredskapet permakultur. Foran prosjektoren stod Marianne Leisner, et drivjern av dimensjoner.
Tekst og foto: Elisabeth Fagerland, elev
Marianne har siden 1987 arbeidet med å fremme permakultur som en økologisk og bærekraftig planleggingsmetode. Hun har blant annet skrevet boka «Villrosene», var en av grunnleggerne av MAJOBO (mat og jord der du bor), jobbet med Grønn Omsorg for psykiatrien i Tjøme kommune og som arkitekt hos Gaia Arkitekter.
Hun har besøkt skolen ved flere anledninger tidligere, og var igjen invitert for å holde foredrag og workshop. På tirsdag ble det kun tid til en kort presentasjon av Mariannes tanker rundt permakultur og en introduksjon av alt det spennende som rører seg på Bygdø Kongsgård.
Permakultur er et planleggingsverktøy man kan bruke for å optimalisere drifta.
Permakultur
Permakulturbegrepet ble først brukt i Australia av Bill Mollison og David Holmgren, og betyr grovt sagt «permanent landbruk». Mollison forklarte det slik: «Permakultur er filosofien å jobbe med, heller enn mot naturen; langvarig og tankefull observasjon heller enn langvarig og tankeløst arbeid; å se planter og dyr i alle deres funksjoner, heller enn å behandle hvilket som helst område som et monokultursystem.»
Marianne trakk koblingen til redusert jordarbeid, grønne plantedekker og den japanske filosofen og bonden Masanobu Fukuoka, kjent for å drive «do nothing-farming». Jeg tenker umiddelbart på «The Lean Farm», en bok av Ben Hartman.
Det er trendy nå, det Marianne har snakket om i 30 år. Å skaffe seg oversikt over situasjoner, utvikle systemer hvor alle elementer har flest mulig funksjoner i samhandling med hverandre. Tanken om å la naturen gjøre jobben slik at man selv slipper. Kanskje kommer det av kombinasjonen klimakrise og beundringen over plantedekkets fantastiske evne til å lagre CO2, en prosess vi jobber hardt for å mestre på menneskelig vis? Eller fra et ønske om en mer human arbeidsdag som bonde? Uansett treffer ideene en logikk her på skolen og budskapet ønskes velkommen hos de fleste. Det handler i bunn og grunn om kretsløpstankegang, smarte løsninger og positive energiregnskap.
08:00 – forventingsfulle, litt trøtte
Workshop
Skolen er for tiden i en ombyggingsfase hvor flere av uteområdene kun er delvis planlagte eller helt uten plan, et perfekt utgangspunkt for Mariannes praktiske oppgave. Onsdag klokka 08:00 fikk elevene utdelt kart med oppfordringer om å notere seg hvordan sol, vind og vær berørte området. Videre skulle vi kartlegge og analysere ønsker og behov, ressurser og begrensninger, soner og sektorer for til slutt å sette sammen koblingene.
Kan drivhuset få gratis varme fra hønsehus, levegger og kompost? Hva om kjøkkenet har urtehage og kompost i umiddelbar nærhet? Kan regnvannet samles i nærheten av hager og drivhus, satt i høyden for å utnytte tyngdekraften? Burde ikke parkeringen ligge i skyggen, og sykkelskuret nærmere innkjøringene?
Skissering på matpapir over utskrevne kart fra gardskart.skogoglandskap.no
Det kan virke banalt, men det er løsninger som i stor grad kan påvirke avling, plassutnyttelse, trivsel og ikke minst – effektivitet. Bonden har gjerne nok med det daglige stell av dyr og planter og havner lett inn i feller som stjeler tid, penger og energi.
Marianne oppfordret oss til å se opp, observere, analysere og planlegge. Slik blir vi smarte bønder på bærekraftige bruk.
