Guro, Aske og Alma Linnea
På grunn av utallige pardannelser og fødsler opp gjennom årene, har SJH blitt kjent under kallenavnet Sogn Jord- og Fruktbarhetsskule. Ett av de mange parene som ble dannet i Aurland, består av Guro Amundsen (skoleårene 09/11) og Aske Stener Eriksen (10/12). De kom separat, dro sammen og nå – fem år senere – bor de med barn på en bratt gård i Tingvoll, kjøpt på åpent marked. Der skal de bygge opp et allsidig småbruk med fokus på kretsløp og ressursnyttelse. De satser på alt ifra grønnsaker, tømmer, frukt og bær, til melkegeiter, ysting og oppfôring av kje til salg. Det er bare tiden som begrenser det driftige paret!
Hvordan ble dere kjent?
«Guro skulle flytte fra et hus i Bjørgaveien opp til Låvi og trengte bærehjelp. Da fikk hun med seg noen karer fra klassen under, og Aske ble nærmest med på flyttelasset. Vi hadde mye til felles, Aske fra ungdomshusmiljøet i København og Guro fra Svartlamoen og Uffa-miljøet i Trondheim. Begge med en drøm om å komme oss ut av byen og gjøre noe meningsfullt.»
Hva er de beste minnene fra SJH?
«Det mangfoldige fellesskapet og den fantastiske lærdommen jeg fikk fra alle kanter. Landbruket ble for meg så mye mer fargerikt i løpet av disse to åra. Da må jeg også trekke frem alle de fantastiske lærerne, som hver og en brant så intenst for fagene sine. Heste-Hannah, Tomat-Monica, Jord-Nat, Eple-Arne, Ku-Even og mange flere,» svarer Guro.
Oppholdet på stølen Sinjarheim er et spesielt godt SJH-minne
Hva gjør dere i dag?
«Vi kjøpte en forfallen og vanskjøttet gård i Tingvoll kommune på Nordmøre i 2013. Den ble solgt på tvangsauksjon og var langt ifra noen drømmegård, men det var det vi hadde råd til. Og vi elsker Bækken, som gården heter! Det er bratt, alt med større helling enn 1/5 og med strandlinje i Nordmøres reneste fjord, full av alle typer fisk. Eiendommen ligger som et kakestykke opp mot fjellet, i alt 245 dekar. Vi bruker tida vår på restaurering av hus, fjerning av søppel, rydding av gjengrodde beiter, gjerding, hagebruk, geit, hest og høns. Vi bruker også mye tid på planlegging av drifta, forretningsplan og veien videre.»
Det koster, både i tid og penger, å bygge opp et bruk ute av hevd. I tillegg til gården jobber Guro som fylkessekretær i Møre og Romsdal Bonde og Småbrukarlag. Aske har en 60 % stilling som SFO-assistent på grendeskolen. «Det er ikke akkurat spisskompetansen min, men en gjør hva en kan for å skrape sammen penger til alle krumspringene på gården. Før eller senere blir det penger av det òg, men inntil da tilbyr jeg tiden og kreftene mine til høystbydende!»
Hvordan er gårdsdriften deres?
«Gårdsdriften er sterkt preget av nybrottsarbeid, lite pæng, primitiv mekaniseringslinje og uhorvelige mengder manuelt arbeid. Vi har i starten beitet marka, slått med tohjuls slåmaskin, hesjet og slept inn høyet på presenning. I fjor slo vi gresset med tohjuls slåmaskin, vendte og raket med hesten Blakka og kjørte inn med tohjulstraktor. Og vi hesjet, MASSE!»
Hesjer og fjordfe på Bækken
Ja takk – begge deler!
«Vi hadde seriøse abstinenser etter husdyr da vi kom hit, og et ekstremt behov for å se grønne jorder rundt oss. Så flere husdyrslag skulle det være! Først ute var hønene og arbeidshestene som kom andre sommeren – ti lys sussex og to fjordinger. Samme året kjøpte vi fire søyelam og en vær av gammelnorsk spælsau. Når våren kom, kjøpte vi ti smålensgjess gåsunger og to griser. Sommeren gikk og vinteren kom, og med den to små fjordfekalver fra Sunnmøre. Så gikk det et helt år uten nye dyr, men deretter ble det storinnrykk med to nye kalver og ti geitekje.»
Målretta beitebruk og permakultur
«Vi har flyttet dyrene ca. hver tredje dag, gjerdet med strømnett og inspirert av holistic management. Storfe først, så sau og hest til slutt. Permakultur har også vært en inspirasjon, og gjessene var fantastiske plenklippere for den som hater å bruke tida på en perfekt gressplen. Det har vært en bratt læringskurve disse årene, og altfor mye å henge fingrene i.»
En pust i bakken på Bækken
Spesialisering
«I dag er gjess og griser spist, sauene sendt til slakt, den ene hesten er solgt og fjordfeene har flyttet til Valdres. Igjen sitter vi med geit, høns og arbeidshest. Sett i etterpåklokskapens ulidelige klare lys skulle vi kanskje ha tatt det litt roligere, men på den annen side har vi lært uhorvelig mye og dyrene har ikke lidd noen overlast. Vinteren har vært til for ettertanke og nedskjæringer. Alle i familien er enige om at det nå er geit vi satser på.»
Hvordan ser fortsettelsen ut?
«Livet som bonde er beintøft og utrolig herlig. Vi ser frem til fortsettelsen!
Nå skal vi bygge opp et allsidig drevet småbruk, med så stor vekt på kretsløp og så god ressursnyttelse som overhodet mulig. Vi skal jobbe opp en besetning på rundt 30–40 melkegeit, bygge ysteri og yste kvit og brun geitost. Man kaster ikke mat, så kjea skal selvsagt fôres opp. Vi har også lyst til å dyrke noe urter og grønnsaker, frukt og bær. Etter hvert skal vi investere i egen sag og drive ut tømmer med arbeidshesten vår.
Mulighetene på gården er uante, men arbeidskraft er vi jo avhengige av. Dette blir første år med wwoofing (frivillige som jobber i bytte mot kost og losji), og vi tenker også på å være verter for Grønt Spatak.»
Guro fikk trening med hest og tømmer på SJH
På hvilken måte har SJH påvirket dere?
«På SJH fikk vi grunnkunnskapene som gjorde at vi torde å plumpe ut i all denne galskapen. Takk Olav Arnar Bø; Mot, Kreativitet og Galskap!
Siden vi gikk ut fra skolen har vi hatt mye kontakt med en del elever, og litt med lærere og ressurssenteret. SJH og nettverket rundt ligger der i bunnen av verktøykassa vår, og det finnes alltid kunnskap å hente – hvis man bare husker å spørre. Den allsidige kunnskapen som er samlet i økomiljøene er gull verdt!»
Til sist, hvorfor er økologi viktig?
«Vårt mål er å drive på en måte som etterlater jorda mer fruktbar til de neste generasjoner. Med økologisk jordbruk som en spydspiss innenfor en mer bærekraftig forvaltning av våre felles ressurser, var det aldri et spørsmål om å drive økologisk eller ei. Vi ønsker oss i størst mulig grad et kretsløpslandbruk der vi som småbønder er uavhengige av multinasjonale selskaper som bedriver utnytting og fordrivelse av våre kollegaer i fattigere land.»
