FRUKTBAR JORD. Fordelene ved kompost er flere enn tidligere antatt. I Aurland har kompost vært en del av hele bygdas næringsstoffkretsløp de siste 25 årene. Her ligger nemlig kompostplassen til Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) hvor lærer Nat Mead er hovedansvarlig for driften og utviklingen. Han håper flere vil begynne å kompostere i sine lokalområder.
Tekst: Jens Hansen, Norsk Landbruksrådgivning Vest
HÅNDVERK. Kompostering er både en vitenskap og håndverk. Det krever kunnskap og erfaring for å vurdere riktig sammensetning av utgangsmaterialer, og for å følge komposten igjennom prosessen. Noen sier det er litt som å lage mat, man blander de riktige ingrediensene, venter tålmodig, og får et lekkert resultat. Store fordeler kan hentes ved å bruke kompost, blant annet karbonlagring og forebygging av plantesykdommer.
KOMPOST FANGER KARBON FRA ATMOSFÆREN. Kompostering kan binde klimagassen karbondioksid i jord i lang tid. Planter opptar og fjerner karbondioksid fra atmosfæren når de vokser. Noen planter blir fôr til dyr. Når planterester, dyremøkk og annet organisk materiale brytes ned, omdannes mesteparten av karbonet som opprinnelig ble tatt opp av plantene, igjen til karbondioksid. Men når samme organiske materiale i stedet komposteres, omdannes karbonet til andre karbonforbindelser. Noen av disse karbonforbindelsene er ganske bestandige i jorden. Slik fanger kompost karbon som kan lagres i jorden(1).
NYOPPDAGEDE FORDELER. Internasjonal forskning vier mye oppmerksomhet til kompost for tiden. En av grunnene er at fordelene ved å bruke kompost er flere enn generelt antatt tidligere, en annen grunn er at fordelene kan økes med nye teknikker. Utover de mer velkjente fordelene, som forbedring av jordens evne til å holde på vann og næringsstoffer, forskes det nå på ulike komposttypers evne til å forebygge plantesykdommer som forårsakes av mikroorganismer i jorden, og sågar sykdommer som ikke bor i jorden. Dette er et komplekst forskningsfelt; en gitt sykdom kan forebygges med en type kompost, og forverres med en annen(2). Andre nye forskningsområder gir mer enslydende resultater. Tilsettes komposten biokull under komposteringen, forbedres prosessen på mange måter: Utslipp av nitrogenforbindelser og metan fra prosessen reduseres, karbonforbindelsene nedbrytes langsommere, og komposten modner raskere(3).
KVALITET ER VIKTIGST. SJH er en videregående skole med landslinje i økologisk landbruk som gir elevene agronomtittel. På kompostplassen her eksperimenteres det med nye teknikker til kompostering, og med tilsetting av biokull. Men først og fremst produseres kompost av høy kvalitet med en gjennomprøvet og velkjent metode. Kom- posten brukes istedenfor kunstgjødsel, og er sentral i gårdens strategi for å opprettholde jordenes fruktbarhet. Fordi komposten brukes på jordbruksareal, er kvaliteten av komposten også kritisk viktig, da dårlig kompost kan spre ugressfrø, plantesykdommer og innvollssnyltere, snarere enn å avhjelpe dem. Utover de muligheter for eksperimen- ter det gir, er det en trygghet i selv å lage komposten. Man blir herre over kvaliteten, som i siste ende har mye å si for avlingenes livsbetingelser.
OMVERDENEN ER MED. Kompostering kan også være noe som skaper samhold og interesse for landbruket fra folk utefra. På kompostplassen ved SJH tar man imot hageavfall fra både private hager og fra lokale virksomheter. På denne måten kommer det en del materiale til gården utefra, hvilket vil si gratis fruktbarhet til jordene, noe skolen er glad for. Men Mead nevner også takknemmeligheten fra de lokale som avleverer avfall som et viktig aspekt. Han kan merke at kompostplassen faktisk betyr noe for lokalområdet. Gården har også en gårdsbutikk, og kompostplassen skaper verdifull oppmerksomhet fra de lokale, som også øker aktiviteten i butikken.
Derutover skaper det muligheter å være ledende innen kompost nettopp nå. Kompostplassen er sentral i prosjektet «Karbon på rett veg» som skal utvikle tekniske løsninger for karbonhåndtering på Vestlandet. Prosjektet er et delprosjekt i et større samarbeid med fire andre regionale aktører, og det viser at det er stor interesse for emnet også hos kommuner og fylket. Med god grunn. Mead forteller at Aurland kommune i tiden før kompostplassen brukte en del penger, tid og energi på å kjøre avfallet til nabokommunen Voss, og få dem til å ta seg av det. Her kunne det betale seg å ta ansvaret for eget avfall, og få en verdifull ressurs ut av det.
BARRIERER. Med det store potensialet virker det som om kompost kommer til å ta sin plass i landbruksbransjen og i samfunnet generelt. Mead håper at mange flere i de kommende år begynner å kompostere enten på egen gård eller felles i lokalområdet, for eksempel i bygda. Han nevner dog noen vesentlige barrierer som sperrer veien:
Den første er, at det krever motivasjon, kunnskap og erfaring å lage god kompost. Erfaringen må man jo jobbe seg til, men det blir vanskelig uten den rette kunnskapen som utgangspunkt. Denne er nødvendig for at få riktig sammensetting av komposten, og for å kunne styre prosessen på riktig måte. Det er ikke mange steder utenom SJH det tilbys formell undervisning i kompostering, så det å finne ut hvordan man får kunnskapen kan også bli en utfor- dring.
En annen barriere er mekanisering. Man kan lage god kompost med intet annet enn en hageslange og en frontlaster på traktoren. Men skal det bli effektivt på litt større skala er det godt å ha en kompostvender, som vender komposten enkelt og grundig, hvilket også nødvendiggjør fast underlag. Kompostvenderen på kompostplassen til SJH har kostet rundt 140.000 kr, og asfaltplassen har også vært kostbar, så det er anselige investeringer.
En fin artikkel om livet og karrieren til Nat Mead finnes på nettsiden til SJH: «Kompostkongen SJH».
FELLES LØSNINGER. En måte å overvinne disse barrierene på kunne være en felles og lokal kompostering. For eksempel på bygdenivå eller som samarbeid mellom nabogårder. Da vil det være enklere å finne midler til investering i mekanisering og utdanning på området, hvilket kunne skje gjennom fondssøknader. Om det er interesse fra større grupper, kan SJH arrangere kurs. Mead synes det virker opplagt at kommuner gir støtte til tiltak som dette. De kan legge til rette for felleskompostering ved å sikre passende arealer gjennom planlegging, og gi økonomisk støtte til prosjekter innen felleskompostering.
Kompostplassen ved SJH mottar på nåværende tidspunkt ingen kompensasjon for å motta avfall. Mead mener at skolen rimeligvis kunne avtale en viss kompensasjon med kommunen, som faktisk sparer en del penger på at avfallet blir håndtert. Det går også en del arbeid på kompostplassen både med å legge opp kompostene, å følge utviklingen og snu dem, og å ta imot avfallet. Mead anslår at betaling tilsvarende 3-4 dagsverk pr. måned ville vært rimelig. Denne form for samarbeid med lokale myndigheter kan sikkert være aktuelt flere steder.
Motivasjon og lyst er viktigere enn å ha de riktige maskinene og redskapene
Nat Mead startet med kompost for snart 40 år siden.
LYSTEN DRIVER VERKET. Mead tror dog at den viktigste grunn til at det ikke er flere som komposterer, er at mange bønder mangler motivasjonen til det. Det kan kanskje være vanskelig å se fordelene med kompostering, hvorav flere først blir synlige etter lang tid. Den umiddelbare lysten kommer dog ofte først når man har begynt. Så betyr det kanskje ikke så mye om man har det mest effektive utstyret. Mead mener at det kan være nokså effektivt å kompostere langs en gårdsvei, hvor det er enkelt å komme til med nye materialer, og når komposten skal vendes med frontlasteren.
Kompostplassen ved Sogn Jord- og Hagebruksskule viser at felles, lokal kompostering kan føre til mange fordeler, blant annet i form av kvalitetssikret kompost, takknemlige naboer og kanskje på sikt god inntjening. Selv startet Mead for nesten 40 år siden med kompostering. Det gjorde han på grunn av en lyst til å skape liv, og å hjelpe en levende jord frem gjennom økologisk jordbruk. Mead har lyst til å dele denne gleden, og håper at det kan skape motivasjon til å kompostere. Motivasjon og lyst er viktigere enn å ha de riktige maskinene og redskapene.
Så det er bare å sette i gang!
KILDER
- N. S. Bolan, A. Kunhikrishnan, G. K. Choppala, R, Tharangarajan og J. W. Chung (2012): «Stabilization of carbon in composts and biochars in relation to carbon sequestration and soil fer- tility». Science of the Total Environ- ment, 424.
- G. Bonanomi, V. Antignani, C. Pane og F. Scala (2007): «Suppression of soil- borne fungal diseases with organic amendments». Journal of Plant Patho- logy, 89 (3).
- R. Xiao, M. K Awasthi, R. Li, J. Park, S. M. Pensky, Q. Wang, J. J. Wang og Zengqiang Zhang (2017): «Recent de- velopments in biochar utilization as an additive in organic solid waste composting: A review». Bioresource Technology, 246.
Denne er reportasjen er hentet fra Økologisk landbruk utgave Nr.1/2021. Teksten er et redaksjonelt produkt utviklet av det redaktørstyrte fagbladet Økologisk landbruk, men er finansiert av Norsk landbruksrådgiving Vest hvor reportasje-forfatter Jens Hansen jobber som fruktrådgiver.
