Hege som foredragshaldar under jordmøtet på SJH hausten 2018.
Gjennom barndommen sovna Hege Sundet til historiar om kumjølking, favorittkalvar og høner som rømte. Seinare vart ho med i Natur og Ungdom, dyrka urter og las økofilosofi. Å bli økologisk bonde sto etter kvart fram som det ideelle, og slik endte ho på SJH. No jobbar Hege som rådgjevar for andre bønder – med eigen bondedraum framleis intakt.
Kvifor byrja du på SJH?
Jeg startet på SJH høsten 1996 og var ferdig våren 1998. Utgangspunktet var at jeg ville bli bonde. Den drømmen er ikke helt i havn, men jeg har ikke gitt opp ennå. Jeg var interessert i hvordan jeg kunne drive gård etter økologiske prinsipper. Jeg er ikke fra gård selv, men foreldrene mine har bakgrunn fra landbruket. Hele barndommen sovnet jeg til mamma sine barndomshistorier om kuene hun melka, favorittkalvene, griser og høner som rømte. Jeg har alltid hatt et nært forhold til naturen og stor interesse for ville planter og etter hvert dyrking. På ungdomsskolen fikk jeg arbeidsuke på en allsidig biodynamisk gård med melkekuer, grønnsaker og korn. Jeg begynte å dyrke urter, ble vegetarianer og interessert i grønnsaker. På denne gården ble jeg senere praktikant. Samtidig begynte jeg å engasjere meg i Natur og Ungdom, og leste økofilosofi. Å bli økologisk bonde sto for meg som helt ideelt for å leve et liv innenfor økosystemenes rammer, altså å handle lokalt og tenke globalt. Derfor endte jeg altså på SJH. Den første skoleuka av det andre året i Aurland satt jeg faktisk inne i Sandefjord kvinnefengsel. Da sonet jeg for sivil ulydighet – lenking på bulldoser – mot bygging av firefelts motorvei i Vestfold, nedbygging av matjord og klimauansvarlig satsing.
Kva arbeider du med no?
Jeg jobber i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, og har allsidige oppgaver. Jeg har i de siste ni årene vært redaktør og daglig leder for fagbladet Økologisk Landbruk, som er det eneste heløkologiske agronomiske tidsskriftet i Norge. Utenom det så er jeg rådgiver innen økologisk landbruk. I tre år har jeg ledet prosjektet Jordkarbon – utvikling og formidling av karbonbindende dyrkingspraksis i Norge. Prosjektet avsluttes nå, men NLR Østafjells har blitt med i et EU-prosjekt som heter Carbon farming og vi jobber videre med karbonbinding i jord.
Da jeg var ferdig på SJH jobbet jeg som avløser, gartner på friland og i veksthus, assistent i forsøksringen og som budeie. Dessverre var det for lite å tjene til å spare opp til å kjøpe gård, så jeg endte med å ta mer utdanning.
Korleis har tida på skulen påverka deg?
Tida på skolen har betydd mye for meg. For det første så fikk jeg innføring i og erfaring med allsidig husdyrhold og plante- og jordkultur. Vi prøvde oss på skogsarbeid med hest, lærte å slakte og å lage ost. Det å lære om økologi i det heftige landskapet ga en ekstra dimensjon på hva kretsløp er og at vi mennesker har vår plass i naturens husholdning. Jeg vil si at de to årene var en god innføring i hvordan verden henger sammen og at vi er en del av det hele. Jeg ble blant annet også introdusert til mykorrhizasoppenes fantastiske verden, andelslandbruk og markedshageopplegg. For tjue år siden var det lite sånt i Norge, men undervisningen på SJH lå i forkant.
Da jeg begynte å studere på Ås kunne jeg leve lenge på kunnskapen fra SJH. Det var lett å “håve inn” gode karakterer med en solid agronomiutdanning i bånn.
Hege (til venstre) med NLR-kollega Silja Valand i eit felt med bokkveite.
Kva er dei beste minna frå SJH?
Jeg fikk noen veldig gode venner. Det er særlig minner sammen med dem jeg tenker tilbake på. Det var mange gode opplevelser på Sinjarheim, sauesank og det å høste gulrot og kålrot i kjølige høstdager. Jeg satt også pris på at det var muligheter til å utfolde seg med håndarbeid med tre, ull og skinn.
Fisking i Aurlandsfjorden.
Kvifor er økologi viktig?
Ordet økologi stammer fra det greske oikos, som betyr hjem, og logos, som betyr studien av. Økologi er vitenskapen om hjemmet vårt; naturen og hvordan alt som lever samspiller med miljøet i komplekse nettverk og kretsløp. Det er helt nødvendig at vi innretter dyrking og dyrehold etter hvordan naturen fungerer. Å drive landbruk uten å ta hensyn til den kunnskapen og forståelsen har ført til store ødeleggelser av klodens økosystemer og artsrikdom. Økologisporet er det eneste fornuftige å følge hvis menneskene skal ha ei framtid. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan samarbeide og kople oss på kretsløpene.
Trur du det er ei framtid for nye økoagronomar i dag?
Ja, det er helt klart behov for jordnære økologiinteresserte mennesker med god agronomikunnskap. Det er ikke nok økologisk mat å få tak i, så Norge trenger flere slike bønder!
Hege frå tida som elev på SJH.
