Neste sommar veks det slike økogrønsaker der Marthe står. Foto: Ida Norderhaug
Marthe Norderhaug (24) sjonglerer profesjonsstudiet i psykologi og samlingsbasert Vg3 på SJH. Samstundes er ho i gang med oppstarten av Husmannshagan, som skal produsere økogrønsaker etter regenerative prinsipp i Østfold frå våren av. Vi har vore så heldige å få intervjue den driftige dama.
Kvifor byrja du på SJH?
Jeg vokste opp på en idyllisk husmannsplass midt i skogen i Rakkestad, Østfold. Her har slekten min bodd helt siden 1740. Jeg har nok alltid hatt en drøm om å kunne flytte hjem igjen til barndomsparadiset, og skape et levebrød der. SJH ble en del av dagdrømmingen og gjennom flere år har jeg kikket på skolens nettside.
I 2017 tok jeg endelig steget. Det hadde åpnet seg en mulighet for et friår fra psykologistudiene, og jeg tenkte at et år på SJH ville være et deilig avbrekk før jeg skulle fortsette det seks år lange profesjonsstudiet i Oslo.
Marthe og medelev Leiv med økojulestjerner.
Ett år ved SJH har nå blitt til to. På skolen samles folk fra hele landet og tross ulikheter i alder og bakgrunn, er samholdet og miljøet på skolen helt unikt. Interessen for bærekraftig jordbruk er en fellesnevner. Å fortsette var et enkelt valg, både fordi SJH er et uvurderlig kompetansesenter for økologisk landbruk og et naturlig samlingspunkt for økointeresserte. Vg3 som samlingsbasert har gitt meg muligheten til å kombinere økoagronomutdannelsen med psykologistudiet og ikke minst oppstart av Husmannshagan. Her skal jeg produsere økologiske grønnsaker etter regenerative prinsipper.
Korleis er det å ta Vg3 samlingsbasert samstundes som du jobbar med Husmannshagan OG tar ei utdanning til?
Jeg skal ikke legge skjul på at det er mye å gjøre. Drivkraften er at mange av arbeidsoppgavene er veldig spennende. Å ta utgangspunkt i hjemgården og Husmannshagan gir en ekstra dimensjon til driftsoppgaven i Vg3, og arbeidet er veldig givende. Med samlinger ca en uke per måned gis det også rom for å arbeide med og i Husmannshagan.
Døgnets timer har noen ganger føltes for få. Psykologifag ved UiO og 100 % studiebelastning ved SJH samtidig som jeg bygger opp en produksjon fra bunnen av, har til tider vært ganske stressende. Jeg er glad for at jeg kun skal fokusere på Husmannshagan og utdanningen ved SJH fra nyttår av. Psykologistudiet setter jeg på vent.
Sjå videosnutt frå førebuing av Husmannshagan her, saka fortset under:
Fortel meir om Husmannshagan. Kva er bakgrunnen for prosjektet?
Jeg ønsker å utforske mulighetene for å dyrke grønnsaker i den samme jorda som forfedrene mine har dyrket i nærmere 300 år. Det er viktig for meg at dette foregår på naturens premisser, og at produksjonen ikke går på bekostning av livet i jorda. Inspirasjonen er i stor grad hentet fra market gardening og regenerativt landbruk. Market gardening, eller markedshage, er en produksjonsform som tar sikte på effektiv småskalaproduksjon av grønnsaker, som i hovedsak omsettes gjennom direktesalg. En markedshage kan sees på som en kommersialisert kjøkkenhage, og krever verken store arealer, store investeringer eller store maskiner. Veldrevne markedshager i USA og Canada produserer opptil seks ganger mer mat enn konvensjonelle gårder på samme areal.
Det regenerative jordbruket, også kalt karbonbindende landbruk, er en viktig del av fremtidens jordbruk. I tillegg til å produsere sunn mat, kan man ved hjelp av regenerative prinsipper bidra positivt til klimautfordringene ved å binde CO2 fra lufta som karbon i jorda gjennom fotosyntesen. De grunnleggende prinsippene går ut på å samarbeide med mikrolivet i jorda, blant annet ved å unngå jordbearbeiding som pløying, og å legge til rette for fotosyntese gjennom å etterstrebe kontinuerlig grønt plantedekke.
Hausten 2018 sådde Marthe svedjerug og vintervikke for å sikre fangvekstar gjennom vinteren og grøngjødsling til våren. Foto: Ida Norderhaug
Kva er planane framover og målet ditt på sikt?
Husmannshagan starter med produksjon våren 2019. Jeg er veldig spent, og gleder meg skikkelig til jeg kan begynne å så i veksthuset. Flere potensielle kunder, både butikker, restauranter og direktesalgskanaler, har kontaktet meg og vist sin interesse. Jeg ønsker i hovedsak å selge gjennom matkasseabonnement i Østfoldområdet. Økolandbruk er i vinden og det virker som om flere og flere får øynene opp for regenerativt landbruk. Responsen på sosiale medier har vært stor, til tross for at prosjektet kun er i oppstartsfasen. Jeg har fått flere forespørsler fra folk som ønsker praksisarbeid i forbindelse med Husmannshagan. Det er hyggelig og motiverende med all responsen!
Målet er at jeg i fremtiden skal kunne leve av produksjonen fra Husmannshagan. På sikt ønsker jeg å utvide driften til blant annet småskalaforedling, birøkt og kursvirksomhet.
Sjå videosnutt frå planlegging av Husmannshagan her, saka fortset under:
På kva måte får du nytta det du har lært (og framleis lærer) på SJH?
Medelev Emilie og Marthe.
Undervisningen inneholder både praktiske øvinger og teoriøkter. Innhøsting, økonomi, bruk av motorsag, traktorkjøring, vekstskifteplanlegging, fôrplanlegging, sveising og kompostering – temaene i undervisningen er varierende. Med unntak av prøvefiske i Vg2, har jeg stor nytte av både den praktiske og teoretiske kunnskapen og erfaringen fra SJH.
En stor del av Vg3 består av driftsoppgaven, hvor man skal planlegge driften på en selvvalgt gård, med hjelp og veiledning fra dyktige og engasjerte lærere. Driftsoppgaven, med blant annet dekningsbidrag, gjødselplaner og vekstskifteplan danner et realistisk utgangspunkt for min egen driftsplan.
Trur du det er ei framtid for nye økoagronomar i dag?
Ja, absolutt! Jeg synes fremtiden for økologiske bønder ser lysere ut enn på lenge. Salget av økologiske produkter er økende, noe som viser at forbrukerne er interessert i, og opptatt av økologisk landbruk. Dessverre er det slik at en altfor stor andel økovarer som kan og bør produseres i Norge blir importert. Jeg håper at flere bønder tør å legge om til økologisk drift, og at flere unge økoagronomer tør å ta steget og starte egen drift.
Fremveksten av direktesalgskanaler, slik som REKO-ringer og andelslandbruk, er spennende og lovende. Forbrukerne har blitt mer opptatt av å vite hvor og hvordan maten de spiser har blitt produsert, samtidig som bonden sitter igjen med høyere fortjeneste enn ved å selge gjennom mellomledd.
Alt dette kan vi produsere økologisk i Norge, og la vere å importere. Foto: Ida Norderhaug
Min overbevisning er at dersom man våger å gå nye veier og søker smarte løsninger som passer til sin drift, kan man selv på små bruk greie å få en avkastning som gir et levebrød.
Ved vilje og evne til nytenkning og omstilling har SJH vist seg som en levedyktig skole, og kanskje blir market gardening et valgfag ved skolen i fremtiden?
Du kan følgje Marthe og Husmannshagan på Facebook og Instagram, ho legg ut inspirerande foto og videosnuttar med jamne mellomrom.
Humørspreiaren Loke er ofte med, her då Marthe tok jordprøvar. Foto: Ida Norderhaug
