Stølsdrift på Sinjarheim er ein populær del av sommerkurset ved SJH.
«Ingenting slår smaken, kvaliteten og opplevelsen av mat som er skapt i samspill med naturen», seier Ragna Kronstad. Som senior kommunikasjonsrådgjevar i Sabima nyttar ho kunnskapen ho fekk som elev ved SJH til å formidle samspelet mellom matproduksjon og naturmangfald.
Det var interessa for mat som i utgangspunktet gjorde Ragna frå drabantbyen i Oslo interessert i landbruk. I dette intervjuet fortel ho om sin veg til økoskulen, dei beste minna herfrå og korleis tida på SJH har påverka henne.
“Glad og ydmyk på samme tid” skreiv Ragna på bloggen sin om jakta i Vg3.
Kvifor byrja du på SJH?
Jeg hadde jobbet mange år med kommunikasjon for norsk mat og landbruk, både for Matmerk og Norges Bondelag som kommunikasjonssjef. Jeg merket etter hvert at jeg ville ut av kontoret og lære hva det egentlig handlet om det jeg skrev og jobbet for. Hver gang jeg besøkte en bonde eller en matprodusent kjente jeg suget etter å lære mer. Jeg som er vokst opp i drabantby i Oslo ble drevet inn i landbruket som følge av interessen for mat. Matinteressen førte meg videre til landbruk, og når jeg først ble opptatt av landbruk så var veien til økologisk landbruk veldig kort. Ingenting slår smaken, kvaliteten og opplevelsen av mat som er skapt i samspill med naturen.
Når var du elev på SJH?
2014-2016.
Delar av visingshagen som Ragna sin klasse dyrka fram i 2015.
Kva arbeider du med no?
I dag er jeg agronom og senior kommunikasjonsrådgiver i miljøorganisasjonen Sabima. Vi jobber med biologisk mangfold. Jeg jobber fortsatt med landbrukspolitikk og matproduksjon i samspill med naturen. Industrialisert landbruk er en veldig stor trussel mot naturmangfoldet med monokultur og sprøytemiddelbruk. Vi jobber også med å få fram betydningen av det artsrike kulturlandskapet som oppstår på ugjødsla beitemark eller slåttemark, slik som det er en del av i kulturlandskapet i Aurland. I jordbruksoppgjøret spilte vi inn at vi er redd for at utviklingen med sentralisering og intensivering fører til tap av biologisk mangfold. Vi trenger små og mellomstore bruk i landet som kan skjøtte kulturlandskapet. Vi trenger også støler for at de fjellplantene som er vant til beitedyr skal overleve og så igjen kunne gi mat til humler og bier. Jeg får også jobbe med skogbruk, og synliggjøre hvilket artsmangfold som ligger i skogen.
På jobb med ljå for Sabima – bevaring av artsrik eng.
Ved siden av jobben i Sabima er jeg med som budeie på Bygdøy Kongsgård hvor vi produserer upasteurisert smør, rømme og kremost, blant annet. Vi selger også skjørost og yoghurt. Jeg har holdt kurs i dyrking og er involvert i et kjøkkenhageprosjekt for bydelen jeg bor i i Oslo. Jeg skriver også en fast spalte i Nationen, Faglig Snakka, om biologisk mangfold, lokalmat og økologisk landbruk.
Framtidig budeie i sving på Sinjarheim.
Korleis har tida på skulen påverka deg og det du gjer i dag?
Det er et før og nå. Uten den praktiske tilnærminga og forståelsen, hvor man med hender og alle sanser opplever og lærer om menneskets samspill med biologiske prosesser, hadde jeg vært et fattig menneske. Jeg kan ikke si hvor fargeløst et videre liv bak PC-pulten hadde vært om jeg kun hadde hatt en teoretisk inngang til landbruk. Jeg tør også å sette i gang med prosjekter uten å ha fasit på forhånd. Jeg tør å feile for å lære av feilene. Det var læreren Olav Einan som sa det til meg da jeg var så nervøs for å gjøre noe feil under jordarbeiding med traktor: Gjør du ikke feil, lærer du ikke noe. Jeg har fått større tillit til egne praktiske ferdigheter og hendene mine. De er faktisk blitt litt grønne! De var nesten grå da jeg begynte.
Avlinga frå hagen til Ragna i Aurland.
Kva er dei beste minna frå SJH?
Å følge geitene opp til Sinjarheim (se blogginnlegg her) som førstemann og se hvordan de visste hva de skulle. Jeg kjenner en klump i magen hver gang jeg tenker på geitene og hvordan de så naturlig er en del av landskapet og gir oss fantastisk melk som vi kan lage ost av. Jeg minnes også godt vinterdager med hogst i skogen, og da jeg avlivet min første sau og tilberedelsen av smalahove. Et virkelig sterkt minne er også hvordan hagebrukslærer Nat fikk meg til å forstå kompostering og jordliv. Det går vel ikke en dag uten at den kunnskapen blir brukt som grunnlag for videre kunnskapssøken og forståelse. Ellers ble det en veldig sterk opplevelse for meg å være med på reinsdyrjakt. Det har ført til en jaktinteresse og jeg har nå jegerprøven og øver ivrig på å skyte med rifle for storviltjakt.
Nokre glimt av reinsdyrjakta i Nordfjella som alle Vg3-elevar får oppleve.
Kvifor er økologi viktig?
Fordi de økologiske prinsippene er de viktigste målene å strebe etter. Vi kan ikke tro at vi kan overkjøre naturen og hele tiden finne på short cuts, det har vel alltid straffet seg. Evige kretsløp og etterligning av naturens egne metoder er smartere. Det handler også om rettferdighet og solidaritet. Jeg skjønner fortsatt ikke at det å behandle mat med gifter og jorda med kunstgjødsel kan oppfattes som den smarteste måten å produsere energien og næringsinnholdet vi mennesker trenger.
Mat produsert i samspel med naturen er smartast i lengda.
Kva er planane vidare?
Planene videre er formidle enda bedre og bredere om hvorfor vi mennesker må leve i samspill med naturen slik at vi kan bevare kloden som en menneskevennlig planet. Jeg vil også fortsette å yste, dyrke og helst en gang få egne husdyr, kanskje også få en liten skog å drive.
Les meir om Ragna og bloggen hennar på www.ragnakronstad.no
Ragnas innlegg i spalten Faglig snakka i avisa Nationen finn du her: www.nationen.no/av/Ragna%20Kronstad
For meir om samspelet mellom landbruk og naturmangfald, sjå www.sabima.no
På besøk hos SJH-geitene i utmarka.
