Nat Mead har lenge vært komposteringsansvarlig på Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland. Da jeg var på besøk i høst, fortalte han meg at de håper å få en inntjening ut av kvalitetskomposten de lager.
Tekst og foto: Jens Hansen | NLR Vest
Gruppen som er ansvarlig for kompostplassen ved SJH har et mål om å selge kompost til bruk i private hager. Dette kan bli et viktig steg i retning av en enda mer lønnsom drift av kompostplassen.
Mead ser for seg at kompost kan selges i mindre sekker på rundt 30 L, som en erstatning for veksttorv fra hagesentre. I forbindelse med salg av kompost til private hager anser Mead gårdsbutikken ved SJH som en stor fordel, da han ser for seg at komposten kunne selges gjennom den.
3 KRONER LITEREN. Han håper på en literpris på rundt 3 kroner for da kan det også bli en lønnsom forretning. Den høye prisen kan rettferdiggjøres av produktets høye næringsinnhold sammenlignet med for eksempel veksttorv. Planter viser kanskje god vekst i veksttorv i begynnelsen, men de næringsstoffene som finnes i produktet er raskt omsettelige, og all næring vil fort være uttømt. I kontrast til dette inneholder moden kompost massevis av langsomt omsettelig næring, utover et mikroliv som blir jorden til stort gavn. Derfor vil forbrukeren få mer verdi for pengene fordi komposten har mer næring pr. krone. Alternativt kunne komposten iblandes en viss andel torv, og på denne måten bli billigere. Det er en rekke ulike produkter som kunne utvikles.
SALG KREVER FORBEREDELSE. For å kunne selge komposten til bruk i private hager må komposten siles, for å få vekk tilbakeværende grovere stykker av kvist. Resultatet er et ensartet, fint produkt. Komposten jeg får kikke på har modnet i 2-3 år, da er det snakk om en førsteklasses kompost. Den lukter bemerkelsesverdig lite.
En vesentlig utfordring består i at det sannsynligvis ville være nødvendig å oppnå hygienegodkjenning fra Mattilsynet til kompostproduksjonen. Dette ville innebære å dokumentere hvilke utgangsmaterialer som ble brukt i komposten, og at komposten hadde rukket tilstrekkelig høye temperaturer under komposteringsprosessen for å være hygienisert.
FINNES DET ET MARKED? Det store spørsmål blir om det er et marked for høykvalitetskompost. Mead mener dog at markedet vokser i fremtiden uansett. Det mangler gode alternativer til torv som vekstmedium, og det er voksende motstand mot torv som produkt grunnet hensyn til naturvern og klima. Gartneriyrket bruker mye torv, men Mead sier at en stor andel av torven som brukes på nasjonalt plan også brukes i private hager til jorddekking og -forbedring. Kompost er bedre, både som jordforbedrende middel og med tanke på miljøeffekter. Han ser for seg at det kunne komme til et forbud mot torv i private hager, noe som ville øke nødvendigheten av, og dermed etterspørselen etter, kompost. Nye dyrkningsformer slik som markedshager krever også store mengder kompost. Mead forteller at SJH har solgt større mengder ved enkelte anledninger tidligere, men at det generelt ikke er interessant for dem, fordi de trenger det meste av næringen i komposten selv til eget bruk. God kompost kan forebygge plantesykdommer, noe som blir stadig mer viktig etter hvert som det blir færre plantevernmidler. På Skjærgården Gartneri i Vestfold har en stor innsats for bedre jordhelse skapt sterkere planter og mindre sykdom, og derfor vesentlig mindre avlingstap. Her har kompost vært et viktig redskap. I fruktdyrking på Vestlandet har det vist seg at kompost kan redusere problemer med jordtrøtthet ganske betraktelig(1). Det blir flere og flere gode grunner til å etterspørre kompost.
Det er allerede mulig å kjøpe kompost, men det er ikke alle produkter som er av høy kvalitet. Det fortelles historier om kjøpt kompost av lav kvalitet med rester av søppel og glasskår. Salget av kompost kan selvfølgelig bare fortsette på lang sikt hvis det er snakk om et godt produkt. Innen kvalitetskompost er det ennå mulig å bli med blant de første på markedet.
Foto: Spira Svendsen.
KILDE: 1. Liv Hatleli Gilpin (2017): «Jordt- røyttleik». Norsk Frukt og Bær, 5/2017tsjh
Denne er reportasjen er hentet fra Økologisk landbruk utgave Nr.1/2021. Teksten er et redaksjonelt produkt utviklet av det redaktørstyrte fagbladet Økologisk landbruk, men er finansiert av Norsk landbruksrådgiving Vest hvor reportasje-forfatter Jens Hansen jobber som fruktrådgiver.
