Teknologi er ein viktig del av løysinga for utfordringane i økologisk jordbruk, meiner Kim Bredesen og Tom Erik Støwer. Dei gjekk begge på SJH, og jobbar i dag som IT-konsulentar på fulltid. Med bi-prosjektet BeeloT håper dei å gjere det lettare å drive birøkt. Bikubar kopla opp mot internett skal gje mindre arbeid for røkteren, og meir fred til biene.
Kvifor starta dykk på SJH?
Vi hadde gått to år med kveldsundervisning på gamle vinterlandbruksskolen på Furuset i Oslo, men savnet et opplegg som var mer relevant for oss. En av våre tidligere medelever, Ragna Kronstad, hadde gått videre til SJH og fortalte mye positivt om skolen. Da vi fikk vite at vi kunne gå på samlingsbasert på SJH tredje året, hev vi oss på. Dette var i 2015.
Kva er dei beste minna frå SJH?
Vi tok i mot et lam grytidlig en morgen. Det var spesielt, selv om det meste gikk av seg selv. Kim er i dag selv sauebonde! Det var også et godt sosialt miljø, og vi møtte folk med samme interesser som ble venner for livet.
Kva gjer dykk no, og korleis ser framtida ut?
Vi jobber begge fulltid som IT-konsulenter. Kim driver i tillegg gården sin i Askim sammen med mannen Ove. Kim og jeg jobber med et prosjekt ved siden av som heter BeeIoT, en visjon for fremtidens birøkt, der alt skjer i samspill med natur og bier.
Bikuber krever mye manuelt arbeid og tilsyn. Det gjør at det finnes færre og færre bikuber fordi det ikke er lønnsomt nok. I byene er grønne tak i ferd med å bli en selvfølge, men hva gjør vi med biene? Alle vil ha bier, men ingen har råd til å betale for at de blir tatt vare på. Løsningen er en bikube som passer seg selv ved hjelp av mikrodatamaskiner, maskinlæring og robotikk, og reduserer arbeidsmengden til et minimum. En bonus for biene er at de blir mindre forstyrret og får leve et mer “naturlig” liv.
All teknologien som trengs finnes i dag, men vi tror kanskje at trendene rundt urbant landbruk er det som skal til for at den blir tatt i bruk. Så vi ønsker å plassere bikuber på så mange tak i Oslo som vi kan. Det er bare gjennomførbart gjennom teknologiutvikling.
Korleis har tida på SJH farga dykk?
Kim kjøpte seg gård sommeren etter at vi var ferdige. Han driver nå med korn, sau, gris og høns, i tillegg til birøkt. Alt er økologisk. Vi har begge et indre driv etter en matproduksjon som er bærekraftig og i samspill med naturen. På SJH lærte vi mye om hva det vil si i praksis. Særlig all kunnskapen til lærer Nat Mead om jorda var inspirerende for Tom Erik, som har komposteringsprosjekt i rekkehushagen i Ski.
Korleis ser dykk økologi i samanheng med teknologi?
På samme måte som teknologi var med å fjerne mennesket fra naturen gjennom 1900-tallet tror vi ikke løsningen er fravær av teknologi, tvert i mot. Vi kan snakke i timesvis om alle utfordringene rundt økonomi, manuelt arbeid og skalerbarhet i økologisk drift som bare venter på å bli løst av roboter, sensorikk og maskinlæring. Det som kreves er investeringsvilje i sektoren og fra myndighetenes side. Vi må sluse mer penger fra subsidiering av kraftfôr og kunstgjødsel til utvikling av teknologi som kan gjøre landbruket bærekraftig og til å kunne leve av.