Kva skjer etter SJH?

Tida på SJH er omme for VG3, og snart skal dei nyutdanna økoagronomane ut i verda på eiga hand. Me har snakka med tre av dei for å høyre kva for planar dei har framover.

Tekst og foto: Tord Skrudland Kjeldsen

Jannicke, Thomas og Jannik har alle tre gått to år på SJH. Dei byrja på skulen i vaksen alder, men har trivst godt i det samansette miljøet som er på skulen. Dei kom til skulen med forskjellige draumar og visjonar, som dei gjennom skulegongen har jobba med og fått konkretisert. Her får du høyre litt om korleis skulekvardagen har vore, og om planane deira for livet etter to år i Aurland.

No er du snart ferdig på SJH. Kva tenkjer du om det?

Jannicke: Takk og lov! Neida, jeg kommer til å savne klassekameratene mine veldig, og jeg er glad for at jeg bor i Aurland og for at jeg har fagkompetansen på skolen rett i nærheten. Det er også veldig spennende for de nye elevene med ny rektor og nye lærere til høsten.

Jannik: Først og fremst tenker jeg på hvor fort det har gått! Det føles som jeg kom av bussen fra Voss for et par måneder siden. Det er utrolig hvor fort dagene blir til år. Jeg kjenner selvfølgelig på et slags vemod over å forlate skolen og bygda, men jeg er også utrolig spent på å komme i gang med neste kapittel.

Thomas: Eg veit ikkje heilt kva eg skal tenkje om det. Det følast litt rart at skuletida allereie er over og så er det litt trist at eg snart skal byrja på ein kvardag utanfor Aurland og langt borte frå alle dei flotte folka som eg har møtt her. Men så kan eg også sjå tilbake på dei to flottaste utdanningsåra nokosinne – og det etter at eg 2 år før eg byrja på SJH fastslo at eg aldri skulle gå på skule igjen. No ser eg med spenning fram til å anvende dei ferdigheitene som eg har tileigna meg på SJH ute i det verkelege livet.

 Kva er planane no når du er ferdig?

Jannicke: I første omgang å få til en småskala grønnsaksproduksjon på gården Hjødlo i Undredal, et stykke lengre ut i fjorden her. Etter hvert er håpet å få til en markedshage. Det hadde også vært artig å få til en foredlingsvirksomhet på gården etter hvert. Mest aktuelt nå er en rødbetchutney som jeg i år har brukt tid på å utvikle i faget Næringsdrift.

Jannik: Så snart skoleåret er over setter jeg og kjæresten min Amalie (også tidligere SJH-elev) kursen nordover for å få i gang en liten markedshage (+/- et halvt mål og 10-12 sorter grønnsaker i år) på leid land like utenfor Tromsø. Tanken er å starte veldig smått og billig, jobbe ved siden av i starten og investere mest mulig tilbake i drifta. Hvis vi vokser i takt med hva vi klarer å selge kan vi forhåpentligvis holde gjelds- og stressnivået lavest mulig. Vi kommer nok til å bruke litt tid på å utvikle systemene våre og få dreisen på de forskjellige kulturene, men alt ligger til rette! Markedet (spesielt nordpå) skriker etter kortreiste, økologiske grønnsaker. Parallelt ønsker vi å utforske mulighetene for å starte opp med mobile hønsehus og kaniner på beite, forhåpentligvis blir det også ammekyr etterhvert.

Thomas: Eg og kjærasten min, Emma (òg tidlegare SJH-elev), er blitt medlemmar av eit andelslandbruk i nærleiken av Fredrikstad der me får høve til å gjere i praksis alt det me har lært på skulen, samstundes som me bidrar inn til eit fellesskap med kunnskap og arbeidskraft. På lang sikt har me eit mål om å ha ein trygg kvardag og eit arbeid som me likar, gjerne som medlemmar eller drivarar av eit andelslandbruk med grønsaksproduksjon.

Me hadde eigentleg planar om å starte opp ein eigen grønsaksproduksjon til sal allereie i vår, men planane blei endra. Og det er jo ein god lærdom det òg, at planar endrar seg og at ein kan ta tida til hjelp. Om nokre år er me forhåpentlegvis i gong med ein produksjon sjølve!

Korleis har tida på SJH påverka planane dine?

Jannicke: Tiden på SJH har gitt meg kunnskap om å lage planer til en produksjon. Det har vært en hemsko å måtte gjøre oppgavene når jeg egentlig burde bruke tida på gården, men det har gitt meg kunnskap og mulighet til å starte opp, og utvikle ideer. I begynnelsen hadde jeg planer om et geitefjøs, men det har jeg funnet ut ikke passet for meg, dermed har jeg måtte finne andre muligheter. Uten SJH hadde det nok ikke blitt en oppstart av drifta her på gården. Det var jo også grunnen til at jeg begynte her.

Jannik: Jeg kom til skolen med en rimelig klar forestilling om hva jeg ville drive med. Å gå på SJH har bare utdypet det jeg allerede visste og gjort meg bevisst på alt som manglet. Det var nok bra for meg å ha en klar visjon, men samtidig tok det litt tid å åpne opp for alt som var utenfor den. Det var veldig mye denne bygutten aldri hadde sett, gjort eller tenkt på fra før! Det har vært både ydmykende og inspirerende opplevelser om hverandre. Jeg er nok blitt litt mindre dogmatisk og skjønner at det er utallige måter å nå et mål på.

Thomas: Tida på SJH har bortimot alt å seie for mine (aktuelle) framtidsplanar. Frå barndomen av har eg vore glad i sau, hesjing og slått i tårnsilo. Når eg kom til SJH var eg veldig inspirert av Ridgedale Permaculture på Youtube, og hadde nesten blitt lurt til å tru at det fanst noko sånt som ein «snarveg» til miljøvenleg og produktivt landbruk. På SJH har eg blitt møtt av utruleg motiverte og kunnskapsrike lærarar og medelevar, og blant elevane har eg hatt nokre ivrige «sparringpartnarar» som har kunne utfordre mine meiningar om alt som har med landbruk, idealisme og miljø å gjera.

I takt med ny kunnskap og nye ferdigheitar har mine framtidsplanar utvikla seg heile tida, slik at eg med handa på hjarta kan seie at tida på SJH har alt å seie for kva eg skal finne på no.

Trur du at driftsplanen kjem til nytte i tida etter SJH?

Jannicke: Jeg kan ikke overføre den direkte til gården og oppstart av produksjonen, men jeg har lært mye jeg får bruk for i denne oppgaven. Jeg har også fått nye ideer og lagt til side tanker jeg hadde i starten. For eksempel har jeg gått fra å planlegge driftsbygning for melkegeit til å planlegge en markedshage.

Jannik: Definitivt. Det høres kanskje lite attraktivt ut å tilbringe mesteparten av en høst, vinter og vår nedgravd i regneark og forskrifter, men jeg har allerede hatt bruk for det i planleggingen av drifta vår og kommer sannsynligvis til å ha enda mer bruk for det videre.  Jeg er fra naturens side ikke den mest organiserte typen, så å være «tvungen» til å sette opp budsjetter, fôrplaner osv. har vært veldig lærerikt og fått meg over en kneik der. Å bli gjort klar over de unike mulighetene og ressursene vi har i det norske landbruket er også veldig motiverende for å planlegge veien videre.

Det som begynte som en litt halvformet drøm for 3 år siden virker i dag som et gjennomførbart prosjekt som jeg har verktøyet til å gå i gang med.

Thomas: Ja, det trur eg absolutt! No har eg skrive store delar av driftsplanen om garden til to venar, men eg tenker eg kjem til å få bruk for heile eller delar av planen i framtida, forhåpentlegvis i eigen grønsaksproduksjon.

Og generelt føler eg at det å planleggje min eigen (fantasi)gard basert på ekte arealinformasjon og jordprøver har gjeve meg masse god øving i å søkje og setje saman relevant faginformasjon. Ustrukturert som eg er har eg gått veldig i breidda og vore innom mange spanande tema som eg i utgangspunkt ikkje visste at eg kom til å læra om her på skulen.

For meg personleg var driftsplanen – rett etter Sinjarheim – det beste ved Vg3.

Korleis har tida på SJH vore for deg?

Jannicke: Det har vært et veldig artig sosialt miljø, selv om jeg har bodd i Undredal. Det har vært en fin klasse å gå i, og mye variert undervisning!

Jannik: Lærerstaben på SJH er i tillegg til å være solide fagpersoner utrolig varme, empatiske folk. De beste lærerne jeg noen gang har hatt, har vært her. Jeg droppa ut første gang jeg gikk på videregående og sleit meg gjennom privatistfag i etterkant. Hadde med andre ord ikke allverdens til overs for skolevesenet. Det høres corny ut å si det, men jeg har følt meg veldig sett her. Man blir gitt alle muligheter til å gå dypt i det man selv brenner for. Personlig var jeg nok veldig heldig som begynte i 18/19, det året gården startet opp med drift av markedshage og var kommet et godt stykke på veien inn i regenerativt jordbruk. Det var akkurat de emnene som fikk meg til å ville bli bonde. Undervisningsøktene og kursdagene rundt småskala hagebruk, jordhelse og regenerativ drift har vært fantastiske.   

Å være del av et lite, tett miljø med så mange forskjellige folk av ulik alder, bakgrunn og særinteresser har vært oppløftende og opplysende. Jeg har lært minst like mye i samtaler og på øvinger med mine medelever og de tilsette som av lærerne. Jeg er så optimistisk i forhold til hva vi kan få til, og så takknemlig for å ha møtt så mange kunnskapsrike, genuine og inspirerte folk.    

Thomas: Eg skal for ein gongs skuld fatte meg kort:

Fantastisk!

Kva har du mest igjen for frå tida på SJH?

Jannicke: Jeg har lært ufattelig mye, og hadde jeg bare husket halvparten vi har vært borti hadde jeg kunnet mye. Har til tider vært tøft å følge undervisning, men jeg har fått mye kunnskap jeg kan ta med meg inn i drifta på gården. I tillegg har jeg fått kontakt med lærerne og andre fagpersoner knyttet til skolen, som jeg kan spørre om hjelp hvis det trengs.

Jannik: Tanken om en helhetlig gårdsorganisme med slutta kretsløp var noe jeg så på som flotte (men urealistiske) idealer i starten, men nå fremstår det solid, håndgripelig og logisk. Jeg syns jeg har fått dannet et godt kart å jobbe videre etter. Som mange, møtte jeg min kjæreste og fremtidige gårdspartner på skolen, så ved siden av alt jeg har lært, er det kanskje det viktigste for livet videre.

Jeg sitter igjen med mer respekt for alle bønder, ikke bare de som driver «rett» etter mitt syn. Matproduksjon er basisen for et samfunn, det kommer vi ikke utenom, den norske bondens status har vært alt for lav, men ser ut til å være på oppadgående. Det er flott, men betinger også at vi fortsetter å bidra til å heve nivået.

På personlig plan har jeg opplevd en grunnleggende forandring i meg selv etter disse årene på skolen.  En mye større tro på framtida og at jeg hele tiden tenker muligheter over begrensninger. Det som begynte som en litt halvformet drøm for 3 år siden virker i dag som et gjennomførbart prosjekt som jeg har verktøyet til å gå i gang med.

Thomas: Tida på SJH var mine beste og mest lærerike år i utdanning, mine fyrste to år som sambuar og dei åra der eg både lærde at pløying kan skade jorda samtidig som eg fann ut at pløying er gøy. Samtidig som den idealismen som har ført meg inn i øko-landbruket har blitt styrka har mitt syn på økologisk og ikkje-Debio-landbruk blitt mykje meir nyansert. Eg har stukke henda i jorda, prøva og feila, ete mine fyrste sjølvdyrka grønsaker, mjølka for hand, slakta og partert, og hengd med folk som er interessert i det sama som eg er interessert i, i to år.

I samsvar med masse av lærdomen frå Noregs fyrste og så langt einaste heiløkologiske landbruksskule slår eg fast: Alt heng saman med alt og ingenting er uavhengig av noko som helst. Difor veit eg ikkje kva eg har mest igjen for, men eg kjem alltid til å ha mykje igjen for tida på SJH!

Tida på SJH var […] dei åra der eg både lærde at pløying kan skade jorda samtidig som eg fann ut at pløying er gøy.