Hva hvis jeg fortalte deg at man kan dyrke næringsrik supermat året rundt på ei hylle, på kjøkkenbenken din, eller i en vinduskarm? At du med fire ingredienser på ei ukes tid kan produsere noe som slår en hvilken som helst babyleaf-blanding ned i støvlene?
Tekst og foto: Jannik Traavik Mennen
Dyrking av mikrogrønt selv krever bare bittelitt planlegging og kan i tillegg kanskje føre til en ny hobby. Dette, samtidig som man blir en liten, men viktig del av løsningen til et av vår tids største utfordring: matproduksjon. Å dyrke sin egen mat, uansett hvor liten skalaen måtte være, er en av de viktigste og mest tilfredsstillende tingene man kan begi seg ut på!
Butikkhyllene er (enn så lenge) fullstappet med drivhusdyrket og importert grønt året rundt uansett hva man måtte synes om det. I et svakt, salathungrig øyeblikk, gjerne sent på vinteren, eller tidlig på våren, er det fort gjort å putte noe av det i handlevogna – selv om man vet at man burde spise mest mulig lokalt og sesongkorrekt. Ikke at det er en dødssynd å kjøpe litt italiensk ruccola, eller en gartnerisalat nå og da! Men, hva om det fantes et fullstendig ureist alternativ?
Svaret er mikrogrønt! Mikrogrønt kan beskrives som mellomtingen av spirer og babyleaf. Småplanter av grønnsaker, urter og blomster som dyrkes tett i såbrett, potter, eller spesialmedium, og høstes etter 7-21 dager. Mikrogrønt har lenge vært brukt som garnityr i restaurantbransjen, men begynner så smått å bli tilbudt også på forbrukermarkedet. Flere norske byer har nå ett, eller flere foretak som spesialiserer seg på dyrking av disse.
Begrepet supermat er kanskje en smule forslitt i 2020, men tatt i betraktning av at for eksempel mikrogrønt av rødkål, gram for gram, inneholder 40 ganger mer vitamin E og seks ganger så mye vitamin C sammenlignet med den fullvoksne grønnsaken (kilde), er det vanskelig å finne noen bedre merkelapp!
Bli en mikrogartner
Så, til saken. Du trenger fire ingredienser: Frø, jord (eller noe med lignende egenskaper), vann og lys. Som nevnt over, er frø av de aller fleste spiselige vekster mulige å dyrke som mikrogrønt. De fleste er veldig enkle, noen litt mer utfordrende, men grunnteknikken er stort sett den samme. Solsikker, brokkoli, reddiker og erter er alle gode valg for en førstegangs mikrogartner. Du trenger ikke bruke spesialfrø, slik som du må til spiring. Vanlige tørkede erter fra butikken, eller grønnsaksfrø du måtte ha til overs vil fungere. Hvis du virkelig blir bitt av basillen lønner det seg å kjøpe litt større pakker mikrogrøntfrø fra f.eks. Solhatt.
1. Fyll så- eller plantejord (økologisk, selvsagt) i en eller annen slags beholder. Velg helst en med hull i bunnen, av et materiale som hverken er giftig for plantene, eller deg. En vanlig blomsterpotte, eller lignende fungerer fint, men en videre og grunnere beholder er bedre egnet. De små, unge plantene gror faktisk helt fint i så lite som 1-2 cm jord! Fyll gjerne litt over kanten.
2. Nå skal du lage et jevnest mulig og akkurat passe kompakt såbed for avlinga di. Det er enklest å ta noe flatt, og rett og slett trykke jorda ned i beholderen. Er beholderen liten nok kan en skje, eller håndflata også fungere. Poenget er å skape en plan overflate som gjør at du får en uniform liten skog av planter av cirka lik størrelse, som er lette å høste. Du trenger ikke et såbed som er strøkent og perfekt i vater, men dess flere topper og daler, dess mer ujevnt vil frøene spire.
3. Frøene såes jevnt utover jordflata. En tom krydderboks, teskje, eller et brettet stykke papir er gode hjelpemidler her. Mengde frø varierer etter sort, forhold og ønsket resultat, men en grei pekepinn er at frøene skal ligge relativt tett uten at de blir liggende oppå hverandre. Øyemål funker fint, men undertegnede foretrekker å så etter vekt.
Til et såbed på 10 cm x 10 cm ville 2-3 gram med små frø fra f.eks. brokkoli eller rødkål være nok. For store frø som erter, solsikker, eller linser, kan 15-25 g på samme område være et greit utgangspunkt. Store frø kan også gjerne legges i bløt over natta.
Begynn gjerne med å så i hjørnene og langs ytterkanten av beholderen, ellers har det en tendens til å bli veldig tett i midten.
..mikrogrønt av rødkål, gram for gram, inneholder 40 ganger mer vitamin E og seks ganger så mye vitamin C sammenlignet med den fullvoksne grønnsaken..
4. Vann forsiktig. Gjerne med en dusjflaske, eller en annen liten fordeler. Dette er spesielt viktig med små frø. Etter å ha gjort deg flid med å så jevnt utover er det trasig å vanne for hardt for så og se frøene legge seg i klaser. Selv om du skal vanne varsomt må du allikevel sørge for å mette jorda skikkelig. Et triks kan være å væte overflaten godt med det fine utstyret for så å sette beholderen «til knærne» i vann. Etter 15-20 minutter burde jorda ha trukket nok vann til seg.
5. Nå skal du dekke til frøene på et eller annet vis. Du ønsker å ha tilnærmet 100 % luftfuktighet for å forsikre god spiring. Et annet poeng er at frøene gjerne spirer litt puljevis, og uten et dekke vil de raskeste småplantene fort være mye lengre enn etternølerne. Du kan sette et lokk på beholderen, gjerne med litt vekt på. Dette gir enda jevnere spiring og forsikrer god kontakt mellom frøet og jorda. Har du sådd flere like beholdere kan du fint stable dem oppå hverandre. Man kan fint stable flere brett, eller potter i høyden og legge vekt på den øverste. Det høres kanskje brutalt ut, men plantene tar ingen skade og blir faktisk sterkere av trykket. Trykket er dog ikke essensielt. Andre dekker som kan fungere er fuktige avissider, våt papp, et fuktet kjøkkenhåndkle, eller svart plast. Jeg anbefaler ikke å legge jord over, rett og slett fordi jeg ikke liker å måtte vaske smågrøntet mitt. Uten jorddekke over kan det høstes direkte over på fatet, eller i salatbollen.
6. Etter 2-4 dager i romtemperatur bør du se tegn til spiring. Har du stablet beholderne vil du gjerne se at det spretter ut spirer langs kantene og at beholderne begynner å ligge skjevt. Venter du for lenge vil faktisk plantene velte stabelen!
Nå trenger mikroåkeren din lys. Vår, sommer og tidlig høst vil en lys vinduskarm fungere fint. Vinterstid vil lysrør, LED, eller et annet vekstlys være nødvendig. Pass på at de ikke tørker ut, å vanne på en skål fungerer ofte bedre enn å helle vann over småplantene. De raske kålvekstene som ruccola, reddik, eller brokkoli, står gjerne ikke lengre enn 6-10 dager og vil gjerne bare trenge en, eller to lette vanninger i løpet av vekstperioden. Større planter som solsikker og belgvekster tar gjerne en liten uke ekstra og må derfor vannes tilsvarende.
7. Høstetidspunkt er opp til deg, og du trenger ikke høste alt på en gang. Kålvekstene tas gjerne når de første ekte bladene (som kommer etter de ovale frøbladene) begynne å komme, men kan fint drøyes til de blir større, forutsatt at de ikke er sådd veldig tett. Solsikker blir gjerne lodne og smaker bitrere etterhvert som de første varige bladene dukker opp. Erter kan fint få bli 10-15 cm høye, men blir gjerne seige hvis de får vokse seg for store. Høste gjør du rett og slett ved å kutte, eller klippe plantene rett over jordoverflata en håndfull i slengen.
Mikrogrønt brukes gjerne som salat-erstatning, men kan også fint brukes til å toppe pasta, pizza, supper og andre varmretter. Høstet mikrogrønt holder seg fint opptil to uker i kjøleskapet i en godt lukket beholder. Så gjerne en ny runde når forrige omgang er halvveis, så har du alltid tilgang på din egenproduserte, ultrakortreiste supermat!
