Frå SJH til italiensk gastronomi

Elisabeth Fagerland byrja på SJH i 2016 og gjekk ut frå skulen med eit brennande engasjement for mat og matproduksjon! No tek ho ein tverrfagleg bachelor i gastronomi ved Slow Food-universitetet i Nord-Italia, men kjem straks heimatt til Trøndelag. Der skal ho jobbe som gartnar i marknadshagen Grønt frå Grindal og kommunisere kor fantastisk lokal mat og matproduksjon kan vere!

Kva er dei beste minna frå SJH?

Jeg husker godt tiden etter nyttår, da geitekillingene gjorde sitt kaotiske inntog i fjøset. For meg ble SJH starten på en ekstrem forkjærlighet for disse dyra. Tenk at de synes mennesker er såå kule å henge med??

Og da vi på Sinjarheim håndmelka geitene til krampa tok oss og stakkars Even måtte ta over. Naturen, medstudentene mine og mestringsfølelsen av å få en stødig rytme og skum i melkespannet – ubeskrivelig! Den nykokte brunosten er fortsatt noe av den mest eksklusive maten jeg kan tenke meg.



Det samme gjelder rømmen fra telemarkskyra hos Kjell Trandokken, som vi fikk smake under ett av våre mange studiebesøk. Jeg er fortsatt kjempetakknemlig for å ha fått et innblikk i produksjonene og løsningene til så mange fremoverlente bønder! Og spist så mye god mat!

Jeg kunne fortsatt i uendeligheten, men stopper ved Potethuset. Huset i seg selv var kaldt, trekkfylt og egentlig ganske jævlig – men når jeg ser meg tilbake, har det fått et varmt og gyldent skimmer. Jeg husker lykken av å ha fjordingen Medvind i hagen, peiskos, dans og diskusjoner rundt kjøkkenbordet. Men det jeg husker aller best er nok fanget til Sigurd.





Kva gjer du no?

Nå avslutter jeg tiden min i Nord-Italia, der jeg har studert gastronomi (eller tverrfaglige matstudier) i snart tre år. Med en noe uvanlig tilnærming prøver University of Gastronomic Sciences å bygge et organisk forhold mellom gastronomi og landbruksvitenskap.

Universitetet tilbyr ingen spesialisering, men gir et slags 360-graders blikk på mat og matproduksjon. Vi har vært innom de fleste studiefelt – alt fra historie, mikrobiologi, filosofi og landbruk til vinsmaking. Det er en spennende utdanningsmodell som jeg håper blir mer vanlig i framtiden.

Det har vært utrolig fint og verdifullt å bli kjent med medstudenter fra hele verden, være med på studieturer i inn- og utland, og oppleve en annen matkultur fra “innsiden”. Nå er jeg likevel ekstremt klar for å komme hjem til Norge og jobbe!





Korleis har tida på SJH påverka deg og det du skal gjere framover?

Først og fremst har SJH påvirket meg ved at jeg utviklet en brennende nysgjerrighet og kjærlighet for landbruket, matprodusenter og matopplevelser i løpet av min tid på skolen. Jeg sitter igjen med en enorm respekt og fascinasjon over bønder og det arbeidet de gjør. Jeg lot meg også inspirere av alt det fantastiske initiativet og motet mine medelever viste i hverdagen.

Før SJH hadde jeg kultivert helt andre egenskaper, og ble møtt litt i døra av min egen frykt for å være ny i noe. Ikke kunne ting. Jeg er så takknemlig for at dette ble utfordret. Det koster å gå ut av komfortsonen sin, men det føles sunt og riktig. Nå framover skal jeg prøve å finne en balansegang mellom det praktiske jordbruket og formidlingsarbeid.





Den praktiske delen gjør jeg med overnevnte Sigurd. Han, sammen med Gaute Terjesson (en annen medelev og min tidligere samboer på skolen!), har startet markedshagen Grønt frå Grindal med prinsipper lånt fra Eliot Coleman og Jean-Martin Fortier, som vi alle lærte å kjenne gjennom vår fantastiske lærer Nat og tidligere student Sofia Maria Berg Elm. Jeg håper at det også blir noen fjøsstell hos de herlige geitene ved Grindal Ysteri!

Resten av arbeidet mitt kommer forhåpentligvis til å innebære kommunikasjon, noe jeg ble introdusert til gjennom en sidejobb jeg hadde i løpet av min tid på skolen, med kjære Spira som sjef. <3 Jeg kom selv til SJH som en forvirra forbruker, og vet hvor vanskelig det kan være å ta informerte valg og vite hvor maten kommer fra! Det vil jeg gjerne gjøre noe med.



Kvifor er økologi viktig for deg?

Det er hovedsakelig den økologiske tankegangen og de fire tilhørende prinsippene som er viktige for meg. Helse-, økologi-, rettferdighets- og varsomhetsprinsippet er standpunkt jeg tror på og vil leve etter. 

Jeg mener også at et effektivt landbruk ikke måles etter avlinger og CO2-ekvivalenter alene. Ressursutnyttelse, økosystem-tjenester, mangfold og solidaritet med produsenter i andre land – dette er bare noen av de områdene hvor jeg frykter at matproduksjon, med «business as usual», beveger seg i feil retning.

Jeg tror alt landbruk i Norge sitter på felles mål og gode intensjoner. Økologien blir som en alternativ tante med mot og frihet til å ta sidestiene dersom hun frykter at vi går oss vill.