Kjærleik til grønsakene, landbruket – og kvarandre

Annika og Vidar haustar kveldsmat ein sommardag.

På SJH fann Annika Fries Borgaa og Vidar Grepperud kjærleiken til grønsakene, til landbruket og kvarandre – i den rekkefølgda. I dag jobbar Vidar som kvalitetsrevisor i Debio, og saman driv dei ein marknadshage og eit andelslandbruk på tredje året. Frå hausten overtek dei drifta av Vidar sin heimgard, Frilund Gård.

Kvifor byrja de på SJH?

Vidar (2013 – 2015): Jeg var kommet hjem fra et år med WWOOFing i Sør-Amerika, der jeg oppdaget gleden over, og interessen for, å jobbe med landbruk. Jeg er jo født og oppvokst på gård, men hadde aldri sett for meg en fremtid i landbruket før den turen. Jeg ble sulten på å lære mer om småskala økologisk landbruk, og SJH virket som det klart beste valget. 

Annika (2014 – 2016): Jeg gikk jordbrukslinja på Fosen Folkehøyskole året før, der jeg oppdaget interessen for småskala landbruk generelt, og grønnsaker spesielt. Jeg var ikke ferdig med Norge eller norsk landbruk, og ville lære mer, uten at jeg visste helt hva eller hvor jeg skulle. Jeg hadde hørt om SJH, og det virket som et naturlig valg for meg som ville lære mer om småskala, allsidig landbruk. 



T.v. Traktoropplæring på Sogn (Ikkje Annika si sterke side – det gjeld framleis)
T.h Frå tidleg april, da dei sette opp heimelaga bøylar til tunnelane.



SJH blir på fleip kalla Sogn Jord- og Fruktbarheitsskule. Korleis fann de kjærleiken?

Vidar: Jeg gikk lenge og beundret Annika på avstand, kan man vel si. Så ble vi langsomt bedre kjent, og til slutt måtte jeg bare si rett ut at jeg var forelsket (det gikk for øvrig ikke så bra, hun hadde akkurat tenkt over hvor deilig det var at vi bare var venner).. Så bestemte vi oss for at det var en god idè å bo i samme hus, av en eller annen grunn. Men med tid, tålmodighet og mange samtaler (og en kveld med en god dose gin&tonic i Potethuset) fant vi til slutt sammen allikevel. Det er det beste som har hendt meg. 

Annika: Jeg hadde akkurat gått av bussen fra Bergen, på min aller første dag på SJH. Vidar var det første mennesket jeg så. Han kom gående barfot, med verdens største ryggsekk (kjøleskapsstørrelse) og han så fokusert ned i jorden. Meg så han iallfall ikke. Jeg husker at jeg tenkte «han der går nok på skolen». At han skulle bli mennesket jeg skulle dele livet med, var ikke min første tanke, men han så da søt ut. Og det var først et helt år senere at vi skulle begynne å bli bedre kjent. Jeg var jo litt langsom i oppfatningen, og det var egentlig først etter Vidar sin utrolig pinlige kjærlighetserklæring ved Kommunehuset, at jeg begynte å forstå at han der Vidar, ja, han er da noe helt spesielt. Og så festen i Potethuset og så, ja, gin&tonic og lune sommerkvelder.

Kva arbeider de med no?

Etter at vi begge to var ferdige på SJH, flyttet vi hjem til Vidars hjemgård. Frilund Gård ble lagt om til økologisk og biodynamisk drift på 50-tallet, som en av de første i Norge. Vi ønsket begge to å drive med økologisk landbruk, og Frilund var et naturlig valg og en veldig god mulighet. I dag driver vi en markedshage og et lite andelslandbruk på 3. året. Vi selger grønnsaker til restauranter i Oslo og gjennom REKO. I tillegg driver vi en liten melkeproduksjon og resten av gården sammen med familien. 



Annika og Hasse på veg til REKO-utlevering i Lillestrøm.


Korleis har tida på skulen påverka dykk?

Annika: Hvis det ikke hadde vært for SJH, hadde ingen av oss vært her vi er i dag; hverken med tanke på landbruk eller hverandre. Jeg oppdaget noen helt andre verdier, og at jeg var/kunne bli riktig god til noe som jeg synes var spennende. Jeg fant «min» hylle så og si. Og så fant jeg Vidar. I den rekkefølgen. Og så har skolen gjort at jeg har knyttet noen tette vennskap og fått et godt og faglig sterkt nettverk innen økologisk landbruk. 

Vidar: Skolen har gitt meg utrolig mye, både faglig og menneskelig, og jeg bruker mye av det jeg har lært daglig i driften av gården, og i jobben som revisor for Debio. Jeg ble sikrere på meg selv og hva jeg ville (det hjalp også å få en fantastisk kjæreste…) i løpet av årene på skolen, og jeg har knyttet noen vennskap og kontakter som jeg fortsatt har stor glede av. Og så må jeg bare nevne de fantastiske lærerne! 



Familiesamling føre Frilundekspressen, ein “trufast” traktor. 



Kvifor er økologi viktig for dykk?

Annika: Det føles bare riktig. Jeg tenker at hvis man har respekt for naturen gir det ingen mening å drive landbruk på en måte som ødelegger den. Og så liker jeg utfordringene og kompleksiteten det i å drive økologisk. 

Vidar: Det å produsere mat på en måte som ikke bryter ned økosystemene vi er avhengige av (kanskje mer enn noen gang i tiden fremover), men i stedet bidrar til å bygge de opp, gir 100 % mening for meg. Og å vise at det finnes reelle alternativer til det industrilandbruket som bidrar til mange av verdens problemer i dag. 

Annika, Hasse og hunden Else matar kalvane.

Kva er planane vidare?

Planen videre er å bli bedre bønder på alle måter. Vi vil gjerne videreutvikle grønnsaksproduksjonen til å bli mer lønnsom og bedre for jorden. Fra høsten overtar vi driften av hele gården, og målet på sikt er å skape en økonomisk bærekraftig og allsidig arbeidsplass, med minimalt behov for input utenfra. Vi ønsker å ta vare på og å videreutvikle det mangfoldet (både i og over jorden) vi overtar fra de som har drevet gården før oss.