Danske Aske Tange starta på Sogn Jord- og Hagebruksskule hausten 2013. To år seinare var han ferdigutdanna økologisk agronom og klar for verda. Sidan da har han jobba som gjetar i Sveits, reist rundt i Asia og blitt tilboden jobb hos ein av dei fyrste økologiske risprodusentane i Malaysia. No jobbar han på Zanzibar gjennom fredskorpsprosjektet skulen er ein del av.
Kva for eit minne er ditt beste frå tida på SJH?
Det er nærast umogeleg å velje enkelte minner som dei beste når skulen er slik ein fantastisk plass. Når eg tenkjar tilbake så hugsar eg venlege menneskjer i nære relasjonar, varme sommardagar på åkrane med spanande undervising og tidlege, frostklare morgonar i lag med dyra i fjøsen. Det var heilt fantastisk å oppleve at skulegang kunne vere så storslege og eventyrleg. Den samla opplevinga var nok den beste.
Kva har du gjort sidan SJH?
Gjetar i Sveits
Berre 20 dagar etter siste skuledag drog eg til Sveits for å jobbe som gjetar for 80 mjølkekyr og 20 slaktegris. Vi var eit lag på tre som jobba døgnet rundt for å syte for at det friske, grøne fjellgraset blei forvandla til alpeost. Dagen starta klokka 03:00: då var det på med hovudlykt og spaserstokk og ut døra med mine to gjeterhundar. Ein gåtur på ein time eller to for å hente kyrne inn til morgonmjølking var normalt i dei enorme områda. To gongar om dagen gjorde eg dette med hensikta å finne det beste graset gjennom heile sesongen. Eg skulle òg fungere som dyrlege og ta beslutningar i forhold til mjølkekvalitet og dyrehelse. 16 lokale bønder gav meg dermed stort ansvar som nyutdanna agronom og eg var nøydt til å bruke stort sett alle erfaringar og lærdom frå undervisninga på SJH. Eg var omlag 100 dagar i Alpane med ein dagleg vandring på 15-20 km i kupert terreng med få pausar og mykje tung bæring. Det var ikkje lett, men løna var god og opplevinga fantastisk vakker og lærerik.
Prosjekt i Asia
Etter Sveits var eg ti månader i Thailand, Vietnam, Laos, Kambodsja og Malaysia. I Thailand deltok eg på eit kortvarig, frivillig prosjekt der eg hausta ris og bygde ein kompost-do lik den på skulen. Seinare fekk eg tilbod om jobb på ein av dei fyrste økologiske risprodusentane i Malaysia, men hadde korkje kunnskap eller hug til å skrive under kontrakten.
Tilbake til SJH
Eg reiste direkte frå Bangkok til SJH for å jobbe i fjøset over jula. Der hadde eg vore dei siste to åra og eg sakna geitene. Det har vore så fint kvar gong! Det gir ein heilt spesiell følelse å vere i fjøset på morgonen julaftan, og kanskje gav eg dyra ein liten ekstra neve kraftfôr da. Aurland og vinter-Noreg vart eit avbrekk frå tropetilstanden. Litt som eit kaldt vinterbad, eit raskt dypp i kulda for så å dra tilbake til varmen.
Fredskorps i Zanzibar
Det er ikkje så lett å bli kvitt skulen i Aurland. Eg har framleis kontakt med både elevar og lærarar frå skulen. I Sveits fekk eg besøk av husdyrlærar Even medan potetlærar Thorvald kom til Zanzibar, her eg er no. Sogn Jord- og Hagebruksskule er vertar i eit fredskorpsprosjekt kor profesjonelle frå to organisasjonar bytter arbeidsplass for å lære både frå og til det nye miljøet. Gjennom dei som var på SJH mitt år fekk eg informasjon og inspirasjon til å søke meg inn i prosjektet.
Det har vist seg å vere litt av ein utfordring å skulle jobbe her på Zanzibar, da både arbeidsmoral og -gang er noko annleis. Men det er ein positiv utfordring som oppfordrar til kultivering av eigen personleg driv – det å sjølv vere ansvarleg for å «presse gjennom» idear og prosjekter. Eg har blant anna undervist i helse og klauvskjering på geit og utarbeida betre rutinar for geitehaldet. Utover dette jobbar eg med å introdusere kompostering av husdyrgjødsel. Om ein månad er planen å dra til Uganda for å hente inspirasjon frå eit prosjekt som driv med samplanting av bærbuskar i bananplantasjar. Det blir spannande å sjå om det lar seg overføre til tilhøva i Zanzibar. Det er supert å vere her – folk er så utroleg imøtekommande og uansett kor ein går er det hakuna matata (take it easy).
Kva er neste steg for deg?
Det er vanskeleg å seie kva som skjer i framtida. Eg vil fortsetje å møte menneske gjennom å reise rundt i verda. Eg har òg eit unekteleg stort ynskje om å kunne hjelpe i nokon av dei vanskelege situasjonane eg har sett rundt om. Om det blir gjennom landbruket eller ein annan veg vil tida vise. Men ein ting er sikkert – mykje av det livsmotet og kjærleiken til det levande og naturlege som følgjer meg i dag ble født hjå dykk på den vetle skulen i Noreg.