Den tidligare SJH-eleven Anja Bruland er den fyrste produsenten av økologiske snittblomar i Noreg og selger no kvar einaste blome ho dyrkar. Anja var elev her i 1991- 1993 og jobbet seinere og i drivhuset på skulen frå 1996 til 2002.
Kva gjer du i dag?
I dag driver jeg Blomsterhagen på Abildsø sammen med Ida Tindeskog. Vi er Norges første produsent av økologiske snittblomster, som vi dyrker på friland på Abildsø Gård i Oslo. Vi har tre dekar, og øker til fem dekar i 2015. Blomstene er debiogodkjente (de som ikke er i karens).
Anja Bruland
Det er for det første fantastisk gøy, det morsomste jeg noengang har jobbet med, men like viktig er det for oss å kunne tilby et godt miljøvalg til de som vil kjøpe blomster. Det er mye elendighet i den globale blomsterbransjen, stor kjemikaliebruk og lange transportavstander. Vi synes det er viktig at økologibegrepet utvides til å favne produkter som ikke kan spises, økologisk mat var der det startet, så må alle andre forbruksvarer etterhvert få samme prosess for å gjøre miljøavtrykket bedre. Vi er svært opptatt av jordhelse, og jobber hardt for å forbedre jorda vi dyrker i. Blomstene våre er , om vi skal si det selv, usedvanlig vakre og levende. De er formet av vær og vind og gir oss et større mangfold av former og strukturer enn det man vanligvis finner i blomsterbutikken. Det er en stor fordel for oss når vi skal binde fine buketter. Vi selger blomster både engros og direkte, og selger stort sett hver eneste stilk vi dyrker.
Anja Bruvold er landets første økologiske produsent av snittblomster sammen med Ida Tindeskog.
Ka har skulegongen din ved SJH betydd for ditt virke?
SJH har betydd enormt mye for min dyrkingsfilosofi. Jeg visste at økologi var det rette for meg før jeg begynte der, gudene vet hvordan for jeg hadde ikke greie på noenting, men på SJH fikk jeg et stødig fundament, en solid bakgrunn for å kunne forstå og lære mer, som man jo fortsetter med hele livet i denne bransjen. Jeg trivdes voldsomt godt på skolen og i Aurland, hadde gode år både som elev og som ansatt, og er stadig tilbake et par ganger i året. Tiden på skolen har gitt meg et nyttig og godt nettverk og mange gode venner.
Kvifor syntes du det er viktig med økologisk landbruk?
Fra jeg var liten hadde jeg et veldig nært forhold til dyr, uten å være i nærheten av å vokse opp i landlige omgivelser. Når jeg etterhvert ble agronom og gartner (gikk gartnerskole etterpå og har siden det jobbet med planter) fikk jeg det samme nære forholdet til planter og jord. Jeg er oppriktig glad i planter, dyr og jord. Ja det strekker seg etterhvert også til insekter og jordorganismer og vil ikke ha mitt daglige virke i å skade de. Jeg føler meg som del av en helhet når jeg jobber i åkeren vår, jeg har min funksjon, og mange andre organismer har sin. Jeg tror det er viktig å innse at det er mye vi ikke forstår ennå av naturens prosesser, og vil heller observere og samarbeide enn å dominere og kontrollere.
Å sprøyte med gift har jeg faktisk vært med på i yrket mitt, men den tiden er lagt bak meg og jeg vil aldri gjøre det igjen. Kunstgjødsel er ikke mat, det er junk, og bygger ikke opp noenting, det er ikke givende å jobbe med for meg. I åkeren vår har vi stor varisjon av planter, vi har frosk, rådyr, humler som sover i blomstene, bier, øyenstikkere og sommerfugler, myriader av mark og andre under bakken, litt byfolk og babyer, en og annen hest og hund. Alt dette gir meg glede, det er et godt sted å være, og slik skal det være der for all slags skapninger.
Ka er ditt beste minne?
Det er ikke godt å si, jeg har tilbragt åtte lykkelige år i Aurland. Det vil vel ikke være helt sant å si internatlivet, men vi hadde det så gøy og lo så mye at det er klart man kan savne å være 20 år, bo på økointernat i Aurland, å være omgitt av supre folk som er like opptatt av økologi som meg selv. Jeg husker også veldig godt en fantastisk ridetur på høsten, tåka lå tykk i dalen og på skolen. Vi red til Vikesland og før vi kom til Joasete kom vi over tåka og opp i strålende høstsol. Videre over til Hovdungo hvor vi kunne kikke ned på tåkegrøten som vi etterpå red tilbake til. Vi var helt høye når vi kom ned igjen.
Her kan du lese meir om, og ikkje minst sjå dei vakre blomene frå Blomsterhagen i Oslo
