Med 10 elevar, 1 lærar og rektoren i ein minibuss var det god stemning! Etter å ha kjøyrt forbi tallause hollandske og tyske bobiler kom me opp Sognefjellet: i snøen!! Det var ein god og kald stopp for både kaffi- og do-pause! Temperaturen på Aukrust var ikkje myke varmere.. men plassen var utroleg flott! Masse blomster, kyrne ute på beite og ein liten butikk som duftet dei finaste krydder og blomster. Olav Aukrust tok oss imot i det nye konferanseromet og viste oss rund på gården. Eg er sikkert på at fleire i klassen er no bestemmt å få seg jobb eller praksis der etter skulen =)

Etter ein kort stopp ved Lom bakeriet (mmm! Deilige boller) kom me fram på Brimi seter. Den blei kjøpt av 2 unge menn som har byggd det opp til ein møteplass for grupper, gardsturisme, ysteri, og meir.

Plassen virket veldig langt vekk frå sivilasjon, men det er nok det folk vil gjerne oppleve! Mens me satt på denne koselege loften, lu for kald vind, fortalte mannen oss om historien, no-tida og fremtida til seteren. Ein omvisning førte oss gjennom byggningen som er tilrettelagt til å ta imot grupper til middag, overnatting og kjikk i ysteriet. I kjelleren fekk me sjå ostene som ligger å modne. Det var veldeg kjekk å lære om korleis å satse på gardsturisme på denne måten. Men no byrja det å bli seint og måtte me kome oss inn i bussen til siste stopp: seteren til familien til Bjørg i Vågå.

Ein kveldstur over fjellet til utsiktspunket over Vågådalen (me blei nesten blåst frå fjellet!!) og god mat. Denne fyrste dagen var innholdsrik, og eg trur at alle sov som ein stein sjølv om vinden prøvde å blåse vekk telt og lavo heile natta!

Neste dagen var biodynamisk gard Ommang (i Hedmark) vårt fyrste mål. Landskapet blei flattere og flattere og været betre og betre. Etter ankomst byrja me med ein kjapp angrep mot kveke (å finne fram potetane på åkeren). Då me hadde vist vår arbeidslyst kom Gert-Jan (gardseigar) og viste oss den imponerande fjøsen (både ku og geit), geitane ut på beite, ysteriet, og butikken. Veldig allsidig gard med fin atmosfere.

Ikkje langt frå Ommang ligg Fokhol Gård, kor arbeidshest utgjer ein stor del av gardsdriften. Garden er driven av ein stiftelse og er utroleg stor i forhold til ei Vestlandske gardar eg er vant til no.. Svære byggningar, stort areal, og den største loften eg har sett i mitt liv!!

Hannah som er tilsatt på garden tok seg mykje tid å vise oss hestane på beite, garden, kyrne, åkrane, og mykje meir. Me spiste deilig vegetarmat i matsalen og fekk teltplass i den fine blomsterhagen.

Med eit tungt hjerte forlot me Fokhol og fortsatt turen til ein økologisk landsby (i oppbygging). Me fekk ein interessant powerpointpresentasjon og snakka med ein av initiativtakere. Han forklarte planene og ideene om å oppbygge landsbyen. Ein kort tur førte oss gjennom ’senteret’ og opp i skogen kor det skulle bli byggd hus og meir dei neste årene. Barnehage var i hvert fall nesten ferdig! Derfrå var det rett til Oslo Kongsgården! Veldig rart å ha ein gård mitt i byen, synast eg, men me fekk god forklaring for kofor det var sånn! Dei har i hvert fall ein imponerande mjølkefjøs og masse beite rundumkring. Rett bak gården finn ein folkemuseet, kor me blei smugla inn gjennom bakdøra og fekk oppleve gammal Norge ”i eit nøtteskal” (og spiste lefser laga av Isac som har vore elev før og no jobba i museet!).

Det var veldig interessant, men no ventet foreldrene til Olav Arne Gabriel oss under Norefjell, så me hoppet inn i bussen og kjøyrte vidare.

Under norefjell ventet oss meir sol, varme, og… svømmebassengen!

Omvisningen skulle me få neste dagen så me spenderte kvelden med fotball, svømming, elgsafari bak garden og god kveldsmat i sola!

Neste morgon fortalte mora til Olav Arne om garden, urtehagen og lokale utviklingar. Ein stor motivasjon for oss elevar å sjå at det går an å vere kreativ og fokusere på lokalt samarbeid i staden for å bli storbonde! Me har val!

Og så var det vidare til veikåker, ikkje langt frå Norefjell, kor me møtet Hannah Høne som satsar på økologisk hønsehald og i tillegg mange andre ting, blant annet servering, båtutleige, gardsbutikk, svinekjøtt,…

Ho fortalte oss om å jobbe med det ein vil, og i tilleg ga ho oss ein god råd: skriv opp ALT!

Derfrå var det heimatt! Helst så fort som mogleg fordi Olav måtte slå grass heim i Hafslo.. Likevel hadde me tid for ein stopp i Hol å handle i Felleskjøpet og svømme i elva!

Turen var supert!! Me hadde det gøy (særleg dei på framsetet trur eg..) og eg har lært mykje: no har eg litt meir oversikt over Norge (i hvert fall den delen me kjøyrte gjennom), Østlandet er flatt og ein gard der er minst 5 ganger større enn på Vestlandet. Og til slutt: vær kreativ og ikkje gi opp!

Mariken Huiben.

Nokre ledige plassar att i både VG2 og VG3.

Søk no!

Eg tenkte at de får eit betre inntrykk av korleis skulen er og kva som skjer på kvardagar her, viss de sjå det gjennom elevane sine auge. Så eg gjekk rundt på skulen og snakka med nokre elevar… Om undervisninga, om kva dei liker her, kva dei gjer i fritida, kva skulen tilbyr dei… Håper at de får eit godt bilete av kor fint/morosamt/interessant/lærerikt/fellesskapeleg/økologisk- ja, rett og slett fantastisk -me har det her

Alinta

Mariken

«Eg likar best å vera med i fjøspraksis. Det inneheld både stall- og fjøsvakt. Me mjølkar kyr og geiter tidleg om morgonen og om ettermiddagen. Me steller hestane. Det er veldig fint å sjå at dyrane er fornøgde etter me er ferdige! Om våren har me og lammevakt! Veldig spennande og i tillegg synest eg at det er fint å berre sitje i sauefjøsen og høyre på sauelydane. Det som eg også likar veldig godt her i Aurland er landskapet: det finst så mange muglegheitar for turgåing, gå skiturar og friluftsliv! Skulen har båt og hytte til utlån, og det er alltid noko å finne på!»

Olav Arne Gabriel

«På forhånd viste jeg at dette er en av de fineste plassene i Norge: med Aurlandsdalen og Flåmsdalen. Året før jeg begynte på SJH forstod jeg at det fantes mer enn fantastisk natur, men også verdifull kunnskap. Gjennom å være og fortsatt lære har dette vært et av mine viktigste skoleår. Det viste seg at menneskene på SJH kan noe, vil noe og er noe. Et hav av lærdom på mange plan står til etterfølgelse når skolen tar slutt for meg en gang.»

Solveig

«I min fritid gjør jeg masse forskjellig! Det er mange tilbud i bygda, blant annet kor, svømming, turer, yoga. På skolen har vi filmklubb, gammeldans, håndarbeidskvelder og vi lager mat sammen. I helgene har vi som elever mulighet til å jobbe i gårdsbutikken, og av og til i fjøset. Vi har flere fine turområder- hytta i Rasmusdalen, tur oppover langs Turlifossen, Bellskogen, Hovdungo. Jeg trives veldig godt her. Fint sosialt miljø. Det er bestandig noe å ta seg til, så det er aldri kjedelig:).»

Guro

«Jeg kommer fra et landbrukssted utenfor Kongsberg og valgte å gå landbruk på videregående i stedet for allmenn. Da jeg skulle velge hvor jeg skulle gå etter ett år på konvensjonell landbruksskole, var det greit å kunne få sjansen til å gå her. Det fineste med skolen her er at man har fjøsuke. Når kuene lager koselyder og geitene sier hei, veit man at man har fått en fin start på dagen.»

Alinta

«Bål på sauebeite, gå turar til skulen si hytte oppe i Rasmusdalen, sitje lammevakt, ha foredlingsprosjekt i Eldhuset, skidag for heile skulen… Berre for å nemne noko av dei fine opplevingar ein har her på skulen! Eg er særleg glad i ”utefag”, som fjøsøvingar, foredling, hagebruk, jordbruk og teknikk på verkstaden. Det er kjekt at me har prosjekter i foredling, hagebruk og jordbruk der elevane må jobbe på eigehand og anvende det me har lært i undervisninga. I fritida brukar eg gjerne Eldhuset til å bake flatbrød og lage syltetøy, låne idrettsbana til å spille fotball, dreie i treverkstaden, jobbe i elevhagen eller gå på tur opp i fjellet der ein har kjempefin utsikt over heile fjorden…

Ein av plassane eg likar mest på skulen er gardsbutikken vår. Han er møteplass for elevar og tilsette, bygdefolk og turistar og opnar skulen til verda utanfor. Her på skulen får ein vel eit godt innblikk i kva som er «økologisk jordbruk», men det finst ein ting eg set enda meir pris på: Det er alle dei fine menneska eg møter her, som alle på sin måte bidrar til eit svært godt fellesskap og som har mykje å gi vidare, både fagleg og sosialt.»

Lars Ola

«Det er ikkje lenge sidan det var haust og skulestart. Den tida da tilsynelatande normale personar og personar med dreds og rare klede trava rundt om i Aurland for å finne husrom, med mindre dei allereie hadde takka ja til tilbodet om rom på internatet. Og så trava oss gjennom hausten med turar, hausting av ymse, både under og over jordoverflata. Og så kom vinteren med den fyrste skikkelege snøen i Aurland på fleire år. Vinteren baud også på flatbrød, husdyr og surt kaninfôr. Og plutseleg kom våren med maltraktering av ein del tre, såing og hakking i jorda, før kålen vart sett…»

Mariken Huiben.

12►

Her er noen bilder fra 2009-turen…

Jannicke gikk først, og vi begynte å gå – noen gikk foran hestene og leide, og noen tøymekjørte. Når det var bratt leide vi ikje hesten, slik at den fikk bestemme tempoet sjøl. Vi gikk til stavkirka i Borgund – der bandt vi hestene, og gikk og så på kirka fra 1100-talet. Etterpå gikk vi videre til Vindhellervegen, og lette etter rasteplass og tørr ved langs veien. Over bakketoppen fant vi et passende sted og ha pause. Vi bandt hestene til trær, og løftet av kjessene, og tente bål. Jannicke hadde pakket mat og vi kokte tevann, og stekte grønnsaker på det samiske bålet.

Etter matpausen pakket vi sammen igjen, og la på kjessene – vi var klar til å gå ned til bilen. Veien svingte nedover dalen, og Jannicke ville ta bilder av oss. Vi måtte bestemme tempoet når vi gikk nedover. Nede ved bilen kunne vi ta av hodelaget, og gi vann til hestene – og vi tok av kjessene og kløyvsalen. Så kunne vi føre hestene inn i hengeren igjen, og feste leietauene, og vi var klare til å kjøre tilbake til skolen.

Ekaterina & Peder Andreas