Vg2 elev Linda Werner, opprinnelig fra Sveits, skriver hver måned om sine opplevelser på SJH i det sveitsiske bondbladet “Schweizer Bauer”. Klikk på bilde for å laste ned artikkelen som pdf (tysk!)
Les eldre innlegg her: http://sjh.no/2010/12/12/alltag-in-norwegen-sjh-i-det-sveitsiske-bondebladet/
Foredlingsgruppa var denne dagen oppe i Flåmsbanen. Dagens tema var steinovnsbaking.
Jorunn Heggedal som tar imot oss oppe i sitt nybygde eldhus kaller seg selv en bygdevert for å vise at hun driver mer enn en turistnæring. Hun har nemlig en forankring til plassen hun vil vise frem. Der vokste hun opp i et tun midt i Flåmsdalen og brukte tiden sin på å leke i eldhuset, forteller hun oss. Har man bodd ved siden av Flåmsbanen hele livet sitt vil man naturligvis kunne representere Aurland og dets kultur mer enn en utlending som kanskje ikke prater norsk engang. Og dette er viktig for henne. Ikke bare fordi hun er et alternativ til turistindustrien nede i Fretheim (det vil si det folk idag kaller for Flåm), men også fordi hun er en del av den kulturen hun representer. Jorunn prater om dette og om ovnen hennes, men det er lidenskapen om det å være bygdevert som jeg legger mest merke til. Det er da armene er i mest bevegelse.
Ovnen ble første gang tent opp igår, tidlig denne morgenen og varmen har nå spredd seg gjennom hele steinovnen. Ferdig på benken står brøddeig og pizzadeig. Steinovnsbaking er en gammel tradisjon ved at man brenner ved inne i kammeret og samler varmen i stein og sand. Man kan få temperaturer opp over 350°C og du har varmen lenge. Fra gammelt av stekte man gjerne brød først. Noen plasser var organiserte med store ovner og ble tent opp en fast dag i uken. Og da kom alle med brøddeigen sin og la de inn samtidig. Med så mye kald deig på en gang synker temperaturen hurtig ned til rundt 200°C. Marianne, foredlingslæreren våres tror dette er heldig får brødets kvalitet da dette vil gi en skorpe raskt når temperaturen er oppe over 300°C slik at fuktigheten holder seg inne i brødet. Så kan man legge i lettere bakevarer som boller etterfulgt av kjøttstek eller grønnsaker i en Röhmertopf. Til sist kan du avslutte med tørking av urter og sopp.
I gamle dager hadde man kar med vann som overskuddsvarmen gikk til og man kunne ta seg et varmt bad på søndagsmorgenen før man gikk i kirken. Jorunn forteller oss om minner fra hennes barndom. Om flatbrøddamenes sang når de kom til gården for å jobbe i eldhuset. Gamle mattradisjoner som ikke må gå i den alt for store Glemmeboken. Vi elter hvert vårt brød og legger de i ovnen. Og mens rommet fylles med essensen av ferskt, prøver vi sveler med spennende syltetøy. Har du hørt om granskuddsgele før?
Vi avslutter dagen med å bake hver vår pizza hvor vi kan legge på det vi selv vil med et bredt sortiment av ingredienser. Det føles godt å legge brød og pizza inn med en trespade. Den levende varmen og steinovnen gjør deg mer interessert i det du holder på med. Jeg kan tenke meg at det var vanskelige arbeidsforhold da man brukte store steinovner til brødproduksjon, men i motsetning til brødindustrien idag, var du da mer avhengig av oppparbeided erfaring og kunnskap som baker. Og sånt gjør deg stolt av av jobben din!
Vi takker Jorunn for å ha tatt i mot oss som gode gjester og hun har bevist at hun er en verdig bygdevert fra Flåm!
Bilder: Evert / Økologisk Dagbok
Vg2 elev Linda Werner, opprinnelig fra Sveits, skriver hver måned om sine opplevelser på SJH i det sveitsiske bondbladet «Schweizer Bauer». For de som kan tysk finnes de 5 første innlegg her (pdf)…
Vg2 elev Evert bloggar om sine opplevingar på Sogn Jord- og Hagebruksskule i ei Økologisk dagbok.
Her er eit lite utval av bilda: bli-kjent-tur til Sinjarheim, prøvefisking, Aurlandsfjorden, innhausting av løk.
Alle bilder: Tor-Evert Johansen
Det er ikkje alltid like enkel å kome seg av gårde på tid, men 8.30 hadde skuleturen byrja! Fyrste stopp urtegard Aukrust.
Med 10 elevar, 1 lærar og rektoren i ein minibuss var det god stemning! Etter å ha kjøyrt forbi tallause hollandske og tyske bobiler kom me opp Sognefjellet: i snøen!! Det var ein god og kald stopp for både kaffi- og do-pause! Temperaturen på Aukrust var ikkje myke varmere.. men plassen var utroleg flott! Masse blomster, kyrne ute på beite og ein liten butikk som duftet dei finaste krydder og blomster. Olav Aukrust tok oss imot i det nye konferanseromet og viste oss rund på gården. Eg er sikkert på at fleire i klassen er no bestemmt å få seg jobb eller praksis der etter skulen =)
Hei!
Eg tenkte at de får eit betre inntrykk av korleis skulen er og kva som skjer på kvardagar her, viss de sjå det gjennom elevane sine auge. Så eg gjekk rundt på skulen og snakka med nokre elevar… Om undervisninga, om kva dei liker her, kva dei gjer i fritida, kva skulen tilbyr dei… Håper at de får eit godt bilete av kor fint/morosamt/interessant/lærerikt/fellesskapeleg/økologisk- ja, rett og slett fantastisk -me har det her 
Alinta
«Eg likar best å vera med i fjøspraksis. Det inneheld både stall- og fjøsvakt. Me mjølkar kyr og geiter tidleg om morgonen og om ettermiddagen. Me steller hestane. Det er veldig fint å sjå at dyrane er fornøgde etter me er ferdige! Om våren har me og lammevakt! Veldig spennande og i tillegg synest eg at det er fint å berre sitje i sauefjøsen og høyre på sauelydane. Det som eg også likar veldig godt her i Aurland er landskapet: det finst så mange muglegheitar for turgåing, gå skiturar og friluftsliv! Skulen har båt og hytte til utlån, og det er alltid noko å finne på!»
«På forhånd viste jeg at dette er en av de fineste plassene i Norge: med Aurlandsdalen og Flåmsdalen. Året før jeg begynte på SJH forstod jeg at det fantes mer enn fantastisk natur, men også verdifull kunnskap. Gjennom å være og fortsatt lære har dette vært et av mine viktigste skoleår. Det viste seg at menneskene på SJH kan noe, vil noe og er noe. Et hav av lærdom på mange plan står til etterfølgelse når skolen tar slutt for meg en gang.»
«I min fritid gjør jeg masse forskjellig! Det er mange tilbud i bygda, blant annet kor, svømming, turer, yoga. På skolen har vi filmklubb, gammeldans, håndarbeidskvelder og vi lager mat sammen. I helgene har vi som elever mulighet til å jobbe i gårdsbutikken, og av og til i fjøset. Vi har flere fine turområder- hytta i Rasmusdalen, tur oppover langs Turlifossen, Bellskogen, Hovdungo. Jeg trives veldig godt her. Fint sosialt miljø. Det er bestandig noe å ta seg til, så det er aldri kjedelig:).»
«Jeg kommer fra et landbrukssted utenfor Kongsberg og valgte å gå landbruk på videregående i stedet for allmenn. Da jeg skulle velge hvor jeg skulle gå etter ett år på konvensjonell landbruksskole, var det greit å kunne få sjansen til å gå her. Det fineste med skolen her er at man har fjøsuke. Når kuene lager koselyder og geitene sier hei, veit man at man har fått en fin start på dagen.»
«Bål på sauebeite, gå turar til skulen si hytte oppe i Rasmusdalen, sitje lammevakt, ha foredlingsprosjekt i Eldhuset, skidag for heile skulen… Berre for å nemne noko av dei fine opplevingar ein har her på skulen! Eg er særleg glad i ”utefag”, som fjøsøvingar, foredling, hagebruk, jordbruk og teknikk på verkstaden. Det er kjekt at me har prosjekter i foredling, hagebruk og jordbruk der elevane må jobbe på eigehand og anvende det me har lært i undervisninga. I fritida brukar eg gjerne Eldhuset til å bake flatbrød og lage syltetøy, låne idrettsbana til å spille fotball, dreie i treverkstaden, jobbe i elevhagen eller gå på tur opp i fjellet der ein har kjempefin utsikt over heile fjorden…
Ein av plassane eg likar mest på skulen er gardsbutikken vår. Han er møteplass for elevar og tilsette, bygdefolk og turistar og opnar skulen til verda utanfor. Her på skulen får ein vel eit godt innblikk i kva som er «økologisk jordbruk», men det finst ein ting eg set enda meir pris på: Det er alle dei fine menneska eg møter her, som alle på sin måte bidrar til eit svært godt fellesskap og som har mykje å gi vidare, både fagleg og sosialt.»
«Det er ikkje lenge sidan det var haust og skulestart. Den tida da tilsynelatande normale personar og personar med dreds og rare klede trava rundt om i Aurland for å finne husrom, med mindre dei allereie hadde takka ja til tilbodet om rom på internatet. Og så trava oss gjennom hausten med turar, hausting av ymse, både under og over jordoverflata. Og så kom vinteren med den fyrste skikkelege snøen i Aurland på fleire år. Vinteren baud også på flatbrød, husdyr og surt kaninfôr. Og plutseleg kom våren med maltraktering av ein del tre, såing og hakking i jorda, før kålen vart sett…»
I norsk time fekk me oppgåva å skrive/ lage noko til den nye heimesida. Så her får dykk eit inntrykk av det eg har heldt på med her på SJH sidan eg kom i fjor august, fram til no – mai 2010. Klikk for å få større bildar!
Mariken Huiben.
Om morgenen førte vi hestene – det var Almitra og Veslemøy – på hengeren, og la kløyvsaler, tøymer, kjesser, dekken, hodelag i bilen. Vi ga fòr til hestene i nett, og bindte leietauene fast i veggen på hengeren. Vi kikte på forskjellig kløyveutstyr i fjøsen – og lærte litt om det. Vi tok med vann og drikkebøtter til hestene. Så kjørte vi dit kløyvturen skulle starte – ved begynnelsen av Sverrestigen, oppkalt etter Kong Sverre, i Lærdal. Der festet vi hestene, la på dekken, og selte kløyvsalene på hestene. Vi dro dekkenene litt opp, de måtte ikke stramme over nakken til hesten. Kjessene måtte vi fylle, og pakke og stramme – det var viktig å ha lik vekt på kjessene på hver side av hesten.
Siste kommentarer