Sogn Jord- og Hagebruksskule

Me starta haustsesongen med ein fottur til fjells, nærare bestemt SKJERDAL. Tre ivrige ungdomar og ein hund, av Grønlandstype, som trakk godt oppover «bakkadn» mot Leim. Der, knappe to kilometar etter oppstart, tok me fyrste pause, -det handlar om og kosa seg når ein er på tur! Den lokale «kjent-jenta» hadde ein eksklusiv omvising på stølen. Dei har bygd opp båe nytt sel med ysteri for kvit og brun geitost, og to grindbygg til fjøs og mjølkepall. Alt er bygd rundt det gamle selet som fortsatt står og vitnar om produksjon frå gammal tid. Alt er godkjent av mattilsynet og dei var i full gong med ysting og servering no, sumaren 2011.

Vidare gjekk turen opp til Øystøls. Me hadde fantastisk fint vêr og såg fleire rypeflokkar flaug opp. Det var ganske blautt og mykje vind, så me tok nistematen inne i selet på Øystølen. Detta var tenkt som vendepunktet, men: «ein sånn fin dag må tilbringast i fjellet», var me skjønt einige om! Me fortsette oppover langs elva og opp i SNØEN, som var ein stor attraksjon for Yadda, som bokstaveleg talt gjekk i spinn!

Me hadde med oss Aurlandsdalskartet, som me gjekk utafor kanten på, men me sag Blåskavlen på andre sida av dalen og kunne dimed fastslå at me var opp mot 1800 meter. Me åt opp resten av nistepakka og tok ein siste kikk på fjellandet før me «tutla» nedover att. Det gjekk unna den vegen!

Me er svært fornøgde med turen og håpar på å få med fleire på neste turhelg som er ein gong etter jul. Alle er velkomne, det blir kanskje skitur? Masse moro skal me i alle fall ha!

Masse nye bilder fra SJH på Flickr…

Skrevet av Sabina Baronova, VG2 elev på SJH

Det som jeg liker på SJH, er at vi blir kjent med forskjellige utviklingsstadier i landbruket om våren. Det vil si at vi lærer om de primære redskaper, som langorv, lauvkniv, rake, hakke, arbeidshest og dens redskap – pluss den vidunderlig traktoren . Det er klart at den primære redskap kan nyttes når som helst, denne redskapen har bare den ulempen at alt går så langsomt. Man må faktisk jobbe fysisk og svette.

Les meir…

av Maj Sjöblom

Vekkerklokken ringer klokken ti på seks, og jeg må stå opp og gå. Det er min uke på fjösstell, og selv om jeg er sliten, er det fint å gå gjennom vår-morgenen over til fjöset, hvor jeg møter opp sammen med to av mine klassekamerater for å starte dagen. Da jeg hadde fjösstell tidligere i år, midt på vinteren, likte jeg å se på den mørke kjølige stillheten og millionene av stjerner ovenfor. Nå er det vår, og på min korte vei over tunet til fjöset, kan jeg se ett dekorativ kirsebærtre i full blomst, påskeliljer utenfor gården butikken, og de ​vakre grønne bjørkene. Les meir…

Jeg har gått vg2 på Sogn Jord- og Hagebruksskule skoleåret 2010-2011, nå skal jeg flytte hjemover til Østlandet for å få studiekompetanse. Etter ett år mellom fjord og fjell på skolens internat sitter jeg igjen med en lykkelig følelse.

Jeg husker første gangen jeg kom hit, jeg husker hvordan fjellene sakte men sikkert vokste jo lenger nord-vest vi kjørte. Jeg husker at mine foreldre hjalp meg med å stable tingene mine inn på rommet mitt og da de dro ble det helt stille, jeg kom noe dager før skolen begynte og det var temmelig få mennesker tilstede. Jeg tenkte «hva gjør jeg her?». Da skolestart nærmet seg kom det fler og fler mennesker, kule mennesker, mennesker som bryr seg, hadde sin egen mening, synspunkt og en historie å fortelle. Disse menneskene har jeg blitt veldig godt kjent med, mine klassekamerater er blitt mine venner og mine lærere, mine veiledere.

Les meir…

Vg2 elev Sturla Sólveigarson har laget en oversikt over friluftsmuligheter i Aurland som norskoppgave.

12►

Jeg spurte mine med-elever om de hadde et ord. Et ord som beskrev SJH for dem. Og dette er det som kom frem J.

Hilde Aa, Vg2.

Vg2 elev Linda Werner, opprinnelig fra Sveits, skriver hver måned om sine opplevelser på SJH i det sveitsiske bondbladet “Schweizer Bauer”. Klikk på bilde for å laste ned artikkelen som pdf (tysk!)

Les eldre innlegg her: http://sjh.no/2010/12/12/alltag-in-norwegen-sjh-i-det-sveitsiske-bondebladet/

Foredlingsgruppa var denne dagen oppe i Flåmsbanen. Dagens tema var steinovnsbaking.

Jorunn Heggedal som tar imot oss oppe i sitt nybygde eldhus kaller seg selv en bygdevert for å vise at hun driver mer enn en turistnæring. Hun har nemlig en forankring til plassen hun vil vise frem. Der vokste hun opp i et tun midt i Flåmsdalen og brukte tiden sin på å leke i eldhuset, forteller hun oss. Har man bodd ved siden av Flåmsbanen hele livet sitt vil man naturligvis kunne representere Aurland og dets kultur mer enn en utlending som kanskje ikke prater norsk engang. Og dette er viktig for henne. Ikke bare fordi hun er et alternativ til turistindustrien nede i Fretheim (det vil si det folk idag kaller for Flåm), men også fordi hun er en del av den kulturen hun representer. Jorunn prater om dette og om ovnen hennes, men det er lidenskapen om det å være bygdevert som jeg legger mest merke til. Det er da armene er i mest bevegelse.

Ovnen ble første gang tent opp igår, tidlig denne morgenen og varmen har nå spredd seg gjennom hele steinovnen. Ferdig på benken står brøddeig og pizzadeig. Steinovnsbaking er en gammel tradisjon ved at man brenner ved inne i kammeret og samler varmen i stein og sand. Man kan få temperaturer opp over 350°C og du har varmen lenge. Fra gammelt av stekte man gjerne brød først. Noen plasser var organiserte med store ovner og ble tent opp en fast dag i uken. Og da kom alle med brøddeigen sin og la de inn samtidig. Med så mye kald deig på en gang synker temperaturen hurtig ned til rundt 200°C. Marianne, foredlingslæreren våres tror dette er heldig får brødets kvalitet da dette vil gi en skorpe raskt når temperaturen er oppe over 300°C slik at fuktigheten holder seg inne i brødet. Så kan man legge i lettere bakevarer som boller etterfulgt av kjøttstek eller grønnsaker i en Röhmertopf. Til sist kan du avslutte med tørking av urter og sopp.

I gamle dager hadde man kar med vann som overskuddsvarmen gikk til og man kunne ta seg et varmt bad på søndagsmorgenen før man gikk i kirken. Jorunn forteller oss om minner fra hennes barndom. Om flatbrøddamenes sang når de kom til gården for å jobbe i eldhuset. Gamle mattradisjoner som ikke må gå i den alt for store Glemmeboken. Vi elter hvert vårt brød og legger de i ovnen. Og mens rommet fylles med essensen av ferskt, prøver vi sveler med spennende syltetøy. Har du hørt om granskuddsgele før?

Vi avslutter dagen med å bake hver vår pizza hvor vi kan legge på det vi selv vil med et bredt sortiment av ingredienser. Det føles godt å legge brød og pizza inn med en trespade. Den levende varmen og steinovnen gjør deg mer interessert i det du holder på med. Jeg kan tenke meg at det var vanskelige arbeidsforhold da man brukte store steinovner til brødproduksjon, men i motsetning til brødindustrien idag, var du da mer avhengig av oppparbeided erfaring og kunnskap som baker. Og sånt gjør deg stolt av av jobben din!

Vi takker Jorunn for å ha tatt i mot oss som gode gjester og hun har bevist at hun er en verdig bygdevert fra Flåm!