Sogn Jord- og Hagebruksskule

Vaktmeister – 100% fast

Arbeidslivskontakt – 50% fast

Lærar i Vg2 i emna jord-/plantefag og bygging – 30 % fast

Lærar i samfunnsfag og engelsk – 23% fast

For ei drøy uke sida ble de første potetene satt på SJH. Det ble lagt duk over deler av arealet for at noe skal vokse litt kjappere. Vi har noen flinke arbeidshester på garden, og ønsker å bruke disse der det er mulig. Ugrasharving av potet er en sånn oppgave. Elevene med hest i fordypning ugrasharva derfor potetene i dag (torsdag 10.mai). Det ble brukt ei såkaldt korsmo-ugrasharv. På bildene ser du dølahesten Kjartan i aksjon. Verdens snilleste og en knakende flott 18 år gammel vallak. Hans rolige tempo gjør at han er en utmerket arbeidshest, og det er bare fryd og gammen å ha han som arbeidskamerat.

Med ca ei ukes mellomrom nå vil potetene bli hyppe gradvis. Så langt det er mulig brukes hestene til radrensing i potet, og også litt i grønnsaker. I fjor ble potetene radrensa ca 5 ganger (troll-ramme m/ hyppeskjær og hestehakke) – bare en gang med traktor.

(Tekst og foto Kari Bysveen, ansatt på SJH, som er klar over at det ble litt mye skryt av Kjartan, fordi det er hesten min).

No, i slutten av april, byrjar lammingstida i Aurland. Det er ei fin men travel tid for sauebøndene. Kvar dag blir det meir nytt liv i fjøset, og dermed venter korte netter og lange dagar på bonden. Det trengs særs mykje tilsyn med dei drektige sauene og nybakte mødre, og etter kvart godt stell med dei fine små. Feilstillingar eller fødslar med mange eller spesielt store lam kan skape vanskar- da må ein vere kjapp med å utøve aktiv fødselshjelp. Det vert fine opplevingar i fjøset når eit i utgangspunktet svakt lam kjem seg etter nokre timar med godt stell og suger med stor appetitt hjå mori. Etter nokre dagar i eigen binge med maman og sysken(der ein blir godt kjent med mamas stemme og finner ut korleis ein må suge på juret) vert det snart kappløp og leik ute på beitet.

På SJH er det sauer av rasen NKS som lammar desse dagar. Lamminga begynte siste veke, og dei fyrste lam kosar seg i halmen. Mødrene steller fint med dei og passer på at alle helder seg i nærleiken.

Elevane i VG2 tek lammevakt i den perioden, to og to kvar natt. Då kan dei sjå i praksis korleis ei fødsel føregår, noko som dei har lært om i teori- timen på klasserommet. Det gjelder å sjekke at alt går bra under fødselen, passe på at dei nyfødde får nok råmjølk i seg og sørge for at alle store og små har det bra.

Sjå bilete som vart teken i sauefjøset desse dagar – eller ta deg ein tur dit og helse på dei krøllete kvite små!!!

(bileter: Alinta Kraft)

Sammen med 3 andre brukere har SJH investert i en splitter ny direkte såmaskin. Med denne kan man reparere eng på areal som er vanskelig å pløye. På SJH gjelder dette blant anna skråningen ved tunellmunningen. Dette er som bakkeplanering å regne. Videre har vi noen bratte enger, samt areal med svært mye stein. Vi har store forhåpninger til resultatet. Det er artig å få kjøre noe nytt, fint og helt, som funker på SJH også.

Tekst og foto Kari Bysveen

Våren nærmer seg med raske skritt i Aurland. Beskjæring av epletrærne er så å si ferdig.
Det ene veksthuset hvor det skal dyrkes tomat, agurk og litt salat har fått vårvasken sin. De første salatplantene er planta. Arne Tyssen har hatt øvelser med poding av epletrær, noe elvene synes er artig. Et rent snitt både på podekvist og grunnstamme er viktig før de «tapes» sammen med bast og bivoks. Så skal de små «podene» få stå i ei potte med god jord og forhåpentligvis bli flotte epletrær om noen år.

For øvrig på garden er det også våronforberedelser. Det røres det i møkkakjeller, og klargjøring av traktorer og redskap for våronna. Planen for hva det skal være på de enkelte skiftene er klar. Været bestemmer om vi kan holde planen eller ikke. Sauene syns det er kjekt å være ute, spesielt de timene det er sol. På søndag blir det vårklipp for sauen. I fjøset har det flytta inn en spurvehauk, og den har hatt mang en god spurvemiddag.

bilde Mo og Jølster vgs

Frå onsdag til torsdag denne veka har elevane på Vg3 Økologisk Landbruk ved Sogn Jord- og Hagebruksskule vore på besøk på Mo.

Les mer på Mo og Jølster vgs sine nettsider!

bilde Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Nyleg var elevar og lærarar ved Sogn Jord- og Hagebruksskule, VG3 Økologisk landbruk, på studietur på Åsane i Førde. Hjå økobonden Martin Braanaas Kleppe var det mykje både sjå og lære.

Les mer hos Småbrukerlaget!

Dato:  10.-11. mars 2012

Stad:   Aurland, i Aurland Idretts- og Samfunnshus

Årets tema:  Me vil ha gard ! -Unge inn i landbruket»

Program
Påmelding
Overnatting
Korleis koma seg til Aurland ?

Sjå heimesida til Aurlandsseminaret: www.aurlandsseminaret.org

Av Kari Bysveen, Sogn Jord og hagebruksskule(SJH)

Sogn Jord og Hagebruksskule ønsker å utdanne gode agronomer som vil lykkes med økologisk landbruksdrift. Hva da er mer aktuelt enn å få hit en gardbruker som kan fortelle om hvordan han lykkes med gardsdrifta.

Johan Swärd og familien driver en korngard på 300 daa i det fantastisk flotte jordbrukslandskapet på Brandbu på Hadeland. Dette er ytterkanten av det geologisk svært interessante Oslofeltet. De små fjelltoppene som er jamt fordelt utover Hadeland, er faktisk rester etter proppen i vulkanen som var aktive i oslofeltet for ca 200-251 millioner år siden (Perm). Etter hvert gikk tidsepoken over til Kambro silur (542-416 millioner år siden)– og dets kalkrike havavsettinger. Jorda som ligger igjen et alle geologiske prosesser, er leirholdig morene, og således naturlig næringsrik. Vel er det gode naturgitte forhold på Hadeland, men om man i tillegg er god agronom har man gode muligheter for å lykkes med økologisk produksjon.

Jordstruktur og jordliv

Garden har blitt drevet så å si uten husdyr siden omlegging i 1990. Garden har 14 v.f. sauer. Gjødsla blir tatt godt vare på og spredd om våren, og rekker til 2 daa. Skulle garden basert seg på dette, vil det ta 150 år før alle jordene har fått en liten dæsj husdyrgjødsel.

Johan er opprinnelig forstkandidat, og kona Kristin er biolog. I skogbruket kan man på en tilsvarende jord, kan man uten gjødsling høste 800 kg ts pr daa og år av bjørk. Dette er mer enn dobbelt så mye som man kan vente av ei normal kornavling. Garden ble omlagt til økologisk drift i 1990, og avlingene er fortsatt gode. Erfaringen er altså at jorda har større næringspotensial enn man tror. Legger man forholda til rette for god jordstruktur og tilbakeføring av organisk materiale, kvitterer jordorganismene med raskt nedbryting, og frigjøring av næringsstoffer. Dette gir gode muligheter for god plantevekst og gode avlinger.

Det viktigste for å beholde og bedre jordstrukturen er at man ikke gjør våronn før jorda er lagelig. I våronna utfører man mye jordarbeiding og det er når det er ugunstige forhold i denne perioden man kan gjøre stor skade. Er jorda for fuktig kan jordpakking og dermed dårlig jordstruktur oppstå. Det enkleste og beste man kan gjøre for å sjekke om jorda er lagelig for jordarbeiding, er å graver ca 25-30 cm dypt flere steder på åkeren. Ta opp en jordklump, klem på den og ser hva som skjer. Kjennes jorda kald, og klumpen forblir en klump, må man vente. Dersom jordklumpen brister, kan våronna starte. Ta tempen på jorda er også aktuelt. Jorda bør være ca 8˚før jordarbeiding starter. Der det skal sås bygg, venter Johan til temperaturen litt under sådjupet er nærmere 12 grader. Dette fordi det er spesielt viktig at bygg har nok lettløselig næring.

Er jordstrukturen god, kan jordorganismene jobbe uforstyrra, og planterøttene finner lett fram til næring som disse organismene bryter ned og etterlater seg. Tilbakeføring av så mye organisk materiale som mulig tilbake til jorda, dvs halm etter tresking er også viktig. Videre benyttes underkultur og fangvekster av ulike slag så ofte som mulig. Kvitkløver og Steinkløver er noen av disse. Noe eng er også viktig å ha.

Biodynamisk

I 2001 var garden ferdig omlagt til Biodynamisk drift. Det var flere årsaker til dette valget. Bl.a. at regelverket for økologisk produksjon gav avkall på en del av ideologien som tidligere låg bak regelverket. Videre startet et prosjekt på Lillehammer skulle lage «kornmjølk», og her ville man bare ha biodynamisk korn. Produktet ble bra, men markedsføringa var ikke helt kommet i gang, og måtte stoppes pga dårlig økonomi. Nok et eksempel på hvor stor betydning markedsføring har, dersom man skal produsere et produkt.

Generelt merker ikke Swärd noen forskjeller i veksten etter omlegging til biodynamisk drift. De har imidlertid vært med i et prosjekt hvor Vital analyse har analysert jordprøver for ulik biologisk aktivitet, og jorda hos Swärd har vært den eneste biodynamiske garden, og jordlivet er spesielt høgt her.

Ugras

Ugras har generelt ikke vært noe stort problem på garden. De siste åra har det imidlertid blitt en del dylle. Sjøl etter 2 år med eng, ser den ut til å komme raskt tilbake.

Fordi Johan er så påpasselig med jordstrukturen, får kulturplantene gode konkurranse forhold og de vokser forbi ugraset.

Ugrasharving – utføres med ei langfingerharv, og det er best effekt av denne om man harver rett før kornet spirer. Innen da har Johan sådd underkultur med en liten viftespreder man henger rundt halsen. Man skal ha god retningssans for å få til jamn såing med denne, men det har han! Ugrasharva vil molde ned underkulturen slik at spireforholda blir bedre. Ugrasharving drar opp og molder ned smått frøugras.

Det viktigste er tross alt de forebyggende tiltaka mot ugras. Ja egentlig alt du gjør på åkeren påvirker jorda og plantene i en eller annen retning. At man legger til rette for god vekst hos kulturplantene er svært viktig. Når man kutter ut nitrogenrik kunstgjødsla, tilføres jorda mindre lettløselig N. Dette betyr at man også gir ugunstige forhold for en del ugras. Spesielt meldestokk er en slik nitrofil plante.

Bruk av gamle sorter ser også til å ha spesielle egenskaper til å hemme ugras. Mange plantearter og sorter driver kjemisk krigføring med hverandre for at de sjøl skal gi best mulig vekstforhold. Kjemiske stoffer skilles ut fra noen planter, og hemme spiring og vekst av andre vekster. Gode eksempler på dette fenomenet (allelopati) er at røsslyng hemmer vekst av furu. Den giftige planta landøyda hemmer vekst av alle andre planter. Denne kjemiske krigføringen er nok mer utprega hos gamle sorter. I hvert fall vil man på tidlig stadium sjå mye frøugras i en åker med emmer, men plutselig er det borte. Gamle sorter har også den fordel at de danner langt strå, og dermed vil lite lys slippe ned og gi lys for spiring og vekst av frøugras.

Gamle sorter

Gardbrukerparet har stor interesse for bevaring og bruk av gamle kornsorter. Gamle sorter har som oftetest mye lengre strå, og dermed mer halm som kuttes med treskeren og føres tilbake til jorda. Dette er mat for jordlivet – en hærskare av organismer som bryter ned organisk materiale, og frigjør næringsstoffer til planter som kommer senere.

Et godt eksempel på dette er finnskogrugen som kan etterlate seg ei halm på ca 1000 kg. Det er klart dette blir mat for Mons, eller rettere sagt: alle meitemarkene og bakteriene osv. Som nevnt tidligere vil det lange strået også gi dårligere lystilgang til ugraset i åkeren, samt at man også kan ha betydelig sterkere kjemisk krigføring fra gamle sorter.

Videre kan de ha andre smak og ernæringssegenskaper som gjør de spesielt interessante, i tillegg til det at man tar vare på biologisk mangfold. Kulturhistorie finner man også i bruk av gamle sorter.

Johan Swärd hadde eget foredrag, samt bakekurs for VG2 elvene som hadde foredling, om baking med gamle sorter. Dette vekket naturlig nok også stor entusiasme på SJH.

Jorda mer stabil

Rett etter omlegging såg man tydelig den store betydningen av en god forkultur. Ei kløverrik eng før hvete gav gode avlinger, mens potet før hvete gav dårlig avling. Korn etter korn gav heller ikke spesielt spreke avlinger. Men etter ca 7 år, begynte de og sjå at betydningen av forkulturen ble mindre. Dette er noe som andre gode økologer også har erfart. Dette skyldes sannsynligvis at moldinnholdet i jorda har økt, og således blitt mer stabil.

«Alt er veldig usikkert – det er nettopp det som beroliger meg»

Vi på SJH takker Johan Swärd for et meget inspirerende foredrag. Han avsluttet med et utsagn fra Mumimamma: «Alt er veldig usikkert – det er nettopp det som beroliger meg». Det er vanskelig å definere det eksakte som skal til for å lykkes med økologisk landbruk. Det er summen av mange faktorer. Men uten tvil har jordlivet stor betydning. Familien Swärd har i hvert fall stor kunnskap om en del av prosessene og faktorene som gjør at man kan lykkes med økologisk produksjon.

Bilder Monica Gjesdal Larsen